I dag åpnet "Den fantastiske skogen", en ny utstilling ved NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim. Her kan du lære om skogens innbyggere, dens naturgoder og hvorfor den er viktig for oss mennesker. Du får også være med på et dypdykk i skogens mikroverden og inn i den mosekledde skogbunnen. Der treffer du bjørnedyr og midd som er tusen ganger større enn i virkeligheten, og du kan lese mikrokrypenes liv i den tynne vannfilmen som omslutter mosen og laven de lever i.
En modell av bjørnedyret Echiniscus merokensis.
Utstillingen har også et lite laboratorium der besøkende kan finne sine egne bjørnedyr ved å bruke de tilgjengelige mikroskopene.
Velkommen til utstilling og et blikk inn i mikroverdenen!
Da vi vandret inn i gammelskogen i Gartlandselva naturreservat i Grong slo det oss: Her blir det mye å gjøre. Hvorfor det? Jo, skogbunnen var dekket av mose og sopp, stammende kledd med lav, og steiner og gamle stubber var knapt synlige. En slik granskog har vi sett en gang tidligere i dette prosjektet, og da ble den kalt ”Tardigrade heaven”. Tiden vil vise om de to skogene huser de samme bjørnedyrene.
Mykt mosedekke i skogbunnen i gammelskogen. Foto: T. Ekrem CC-BY
Som vanlig ble det samlet høyt og lavt, men ikke mer enn 10 prøver av hver sort. Faktisk var det utfordrende å finne gode steder å ta strøprøver. Strølaget var nemlig nesten ikke eksisterende ettersom alt var dekket av mose og lav. Vi måtte helt tett inntil grantrestammene for å i det hele tatt finne barnålstrø.
Falne stammer og gamle stubber var dekket av mose i gammelskogen. Foto: T. Ekrem CC-BY
Et av målene i prosjektet er å undersøke om hogst også påvirker bjørnedyrsamfunn. Vi tok derfor prøver fra flater som var hogget relativt nylig (for fem-seks år siden), og fra områder som ble hogget i 1995. Hogstgradienten vi undersøker er innenfor en linje på noen få hundre meter, og det blir spennende å se hvordan bjørnedyrsamfunnene har reagert på en så stor miljøendring som flatehogst er.
Hogd og relativt nyplantet felt ved Gartland. Foto: T. Ekrem CC-BYI skogenområdene som ble hogd i 1995 står det mange ungtrær. Foto: T. Ekrem CC-BY
Dette var siste feltlokalitet vi undersøker i Bjørnedyr i norske skoger. Nå er det ”bare” ekstrahering av dyr og identifisering før vi kan analysere og sammenligne resultatene fra de ulike skogene. Takk til Grong kommune for tillatelse til å ta prøver i Gartlandselva naturreservat.
Årets feltarbeid er i gang, og prosjektet har to lokaliteter på listen i 2018. Først ut er fjellbjørkeskogen i Åmotsdalen ved foten av Dovrefjell. Dalen er en perle, med gamle setre langs fjellsidene der Åmotselva slynger seg nedover før den møter Driva.
Vi var på jakt etter eldre bjørkeskog med liten beitepåvirkning, og vandret derfor seks kilometer innover i dalen før vi fant et passende sted. Det var lengre fra veg enn de fleste andre lokalitetene i prosjektet, men i strålende vær og med flotte rasteplasser og gode samtaler underveis, gikk turen raskt og greit!
Fjellbjørkeskogen i Åmotsdalen. Foto: T. Ekrem CC-BY.
Vel fremme i bjørkeskogen ble det tatt prøver av moser, lav og strø, og det var mer enn nok å ta av! Lokaliteten vår var på rundt 800 m over havet og nær tregrensa. Trærne var derfor ikke store, men de var virkelig fulle av lav. Vi samlet ulike arter, og passet på å få med oss gamle kjenninger som fjærmose (Ptilia crista-castrensis) og etasjemose (Hylocomium splendens). Det blir spennende å se om prøvene fra Åmotsdalen gir oss andre bjørnedyr enn bjørkeskogen fra Lund.
Gammel mosekjenning i Åmotsdalen. Foto: T. Ekrem CC-BYStrøprøver ble tatt i fjellbjørkeskogen. Foto: T. Ekrem CC-BY
Bjørnedyrprosjektet skrider frem. Denne uken møttes 12 av deltakerne til workshop i Trondheim for å gi hverandre de siste oppdateringene, sammenligne resultater, og planlegge den videre fremdriften i prosjektet. Arbeidet så langt er imponerende: Rundt 150 prøver er analysert, og over 7000 individer har blitt identifisert! Våre foreløpige resultater tyder på at vi til sammen vil registrere over 70 bjørnedyrarter i skogene vi har undersøkt.
Et av hovedmålene med workshopen er å samstemme bestemmelsene som er gjort i de ulike forskergruppene. For med arter som er vanskelig å identifisere, er det ikke nødvendigvis slik at ulike spesialister kommer frem til de samme bestemmelsene hver for seg. Erfaring, tilgang på litteratur og referansemateriale spiller en rolle. For bjørnedyr kan det også bety mye om en har funnet egg, eller om en har et spesielt godt preparat.
Roberto, Tomasz, Terje og Lasse studerer bjørnedyr på workshopen. Foto Torbjørn Ekrem CC-BY.
I mikroskopilabben på NTNU Vitenskapsmuseet ligger forholdene godt til rette for diskusjoner og deling av erfaringer. Her har vi flere lysmikroskop med 1000 gangers forstørrelse, og et av mikroskopene er tilkoplet digitalkamera, slik at flere kan se på et og samme preparat samtidig. Det har viste seg å være svært nyttig for å vurdere artenes avgrensninger og karakteristikker i fellesskap.
Et egg av en art i Macrobiotus hufelandi gruppen studeres nøye. Detaljer i ornamenteringen kan gi en pekepinn på hvilken art dette er. Foto Torbjørn Ekrem CC-BY.
I løpet av to dager har deltakerne diskutert seg gjennom noen hundre mikroskopipreparater. Med verdens ledende eksperter i rommet ble det klart at det både er nye arter for Norge i det materialet vi har samlet og sannsynligvis minst to nye arter for vitenskapen. Nå gjenstår det møysommelige arbeidet med å få disse beskrevet og navngitt.
Fremdeles er det mange prøver å gå gjennom fra fjorårets feltarbeid, og nye prøver vil denne uken bli samlet i Åmotsdalen og Grong. Følg med for nye rapporter fra felten.
Det er et vanskelig spørsmål å svare på, for det finnes garantert mange uoppdagede arter innenfor Norges grenser. Ja, til og med for vitenskapen. Men, nå finnes det i hvert fall en oppdatert oversikt over hvilke kjente arter som er registrert! Terje Meier, som også er med i Bjørnedyr i norske skoger, har nylig publisert en oversikt over norske bjørnedyr i tidsskriftet Fauna norvegica.
Terje Meier er forfatter på en oversiktsartikkel om norske bjørnedyr. Bildet er fra sommerens (2017) feltarbeid i Skråstadheia utenfor Kristiansand. Foto: Torbjørn Ekrem CC-BY.
Hva er så status? Jo, hele 146 bjørnedyr-arter er funnet i Norge. Dette inkluderer Svalbard, som så langt huser 97 arter. Fordelingen av arter på fylker i fastlandsnorge er på ingen måte jevn, og 13 fylker har færre enn 10 arter registrert. Disse tallene reflekterer nok heller ujevn innsamling enn faktisk ujevn fordeling, for det er vel ingen som tror at det bare finnes en art bjørnedyr i Telemark! Vi regner med at Bjørnedyr i norske skoger vil gi oss mange nye funn i mange fylker. Hvem blir den første til å registrere en bjørnedyr-art fra Møre og Romsdal?
Geiteknottane naturreservat ved Kvam i Hordaland er et fantastisk landskap for oss menneskedyr. Mye tyder på at det også er et attraktivt sted for bjørnedyr, men hvor bra det er vil vi ikke få vite på ennå noen måneder.
Ivar guidet oss rundt i reservatet og fire utvalgte områder ble besøkt før det antatt beste og mest spennende habitatet ble prøvetatt. Kan dette stedet til og med overgå 'tardigrade heaven' fra Trillemarka? Ikke lett å si når du ikke kan se det du leter etter... Vi er spente på hva årets prøver vil fortelle oss.
Geiteknottane var siste lokalitet for årets feltarbeid i prosjektet. Nå har vi 300 prøver å se nærmere på!
Typisk edelløvsskog i Geiteknottane naturreservat. Foto: Elisabeth Stur, CC-BY.Ivar, Karstein og Tommy er tydelig fornøyde med arbeidet i Geiteknottane naturreservat. Foto: Elisabeth Stur, CC-BY.
Et delvis nytt team med Tommy, Karstein, Elisabeth, Lasse og Terje suste fra det blide Sørland vestover mot Rogaland 12. august. Målet var en boreal bjørkeskog i Lund i Rogaland som er godt kartlagt gjennom Program for terrestrisk naturovervåking (TOV). En ny, spennende skogstype for oss, idyllisk beliggende ved Førlandsvatnet i Førland Sletthei landskapsvernområde. Nok en vellykket feltdag med mange nye prøver.
Idyllisk ved Førlandsvatnet. Foto: Elisabeth Stur, CC-BY.Bjørkeskog i Førland Sletthei landskapsvernområde. Foto: Elisabeth Stur, CC-BY.
Kolingskaret ved Havsåsen i Skråstadheia var et spennende bekjentskap i dag, 11. august. Her står eiketrærne tett og i øvre deler er det innslag av mange andre edelløvtrær slik som lind og spisslønn.
Edelløvskog i Kolingskaret ved Havsåsen. Foto: Torbjørn Ekrem, CC-BY.
I dette området tok Lasse Topstad prøvene til masterprosjektet sitt i biologi ved NTNU. En av de ting han ønsker å se nærmere på er om analyse av DNA i miljøprøver kan brukes for å registrere mangfoldet av bjørnedyr i mose, lav og strølaget.
Sommeren på Østlandet viste seg fra sin beste side torsdag 10. august. Det var stor forbedring fra dagen før og alle var fornøyde med at gårsdagens arbeid på Bøsnipa ble utsatt til i dag. Lindeskogen ved Slemmestadveien var et spennende bekjentskap: Flere gamle lindetrær og mange fine bjørnedyrhabitat.
Gammel linderot i Bøsnipa naturreservat. Foto: Torbjørn Ekrem CC-BY.
Bøsnipa ble vår siste lokalitet ved Oslofjorden og neste stopp var to små reservater ved Brevik i Telemark: Blekebakken og Åsstranda. Begge er kalklindeskoger, men ganske ulike. I Blekebakken var det mange vannfylte hulrom i kalkberget; et spennende habitat for bjørnedyr og andre småkryp. I Åsstranda prøvetok vi to ulike områder: lavereliggende område preget av or og en høyereliggende skråning med mer lind og andre løvtrær.
Ingemar tar prøver av vannfylte hulrom i bergveggen i Blekebakken. Foto: Torbjørn Ekrem CC-BY.Hunting high and low. Lasse henter spennende lavprøver i trær i Åsstranda. Foto: Torbjørn Ekrem CC-BY.
Dagen i dag, 9. august, opprant med en ubehagelig værmelding: Sterkt og vedvarende regn store deler av dagen. Det skulle bli spesielt vått på ettermiddagen, så vi fortet oss nedover Sigdal mot Drammen og videre mot Oslo. Rakk allikevel en kort stopp i Simostranda for å betrakte statuen av skiskytterkongen Ole Einar Bjørndalen.
Første lokalitet var en kalklindeskog sør for Dælivannet ved Kolsås i Bærum kommune. Denne skogen stod i sterk kontrast til gårsdagens barskog og inni den mørke underskogen samlet vi lav og mose og strø for ekstraksjon av bjørnedyr.
Frodig og grønt i underskogen ved Dælivann. Foto: Torbjørn Ekrem CC-BY.Stor trær i kalklindeskogen ved Dælivann. Foto: Torbjørn Ekrem CC-BY.
Andre lokalitet for dagen var Elnestangen i Asker. Vi hadde ikke mer enn parkert bilene før regnet satte i gang og det ble en våt fornøyelse å krabbe rundt etter bjørnedyrsubstrat. Selv om skogen på Elnestangen også er en kalklindeskog, er den ganske forskjellig fra skogen ved Dælivannet. Trærne er ikke så høyreiste og det var større innslag av eik og yngre trær.
Elnestangen ble siste stopp i dag. I morgen drar vi videre sørover mot Kristiansand, men vil stoppe på Bøsnipa og Brevik på ytterligere tre lindeskoglokaliteter.
Lasse tar prøver av strølaget i lindeskogen på Elnestangen. Foto: Torbjørn Ekrem CC-BY.Hule lindetrær var det flere av på denne lokaliteten. Her må det da bo bjørnedyr! Foto: Torbjørn Ekrem CC-BY
Terje Meier er forfatter på en oversiktsartikkel om norske bjørnedyr. Bildet er fra sommerens (2017) feltarbeid i Skråstadheia utenfor Kristiansand. Foto: Torbjørn Ekrem CC-BY.
