Mange fagmiljøer har internasjonale konferanser for å møtes og diskutere resultater og funn på sitt forskningsområde. Slik er det også for bjørnedyrforskerne som møtes i det internasjonale symposiet på Tardigrada hvert 3. år. Den 30. juli - 3. august i år ble den 14. konferansen i rekken holdt i København.
De 140 deltakere fra 28 land som kom til Copenhagen Biocenter fikk høre foredrag og se postere med alle mulige tema. Her var det økologi, taksonomi, nye arter, adferd, artsavgrensning, fysiologi, slektskap, for å nevne noe. Fellesnevneren var naturlig nok: bjørnedyr. Blant de mer eksotiske bidragene var sjeldne observasjoner av hvordan bjørnedyr parer seg, samt eksperimenter som viste at rovbjørnedyret Milnesium lagniappe oppdaget spor av et potensielt byttedyr Macrobiotus acadianus. Men også ny kunnskap om ulike arters genom, hvilke gener som regulerer cryptobiose og hva som påvirker bjørnedyrs evne til å overleve tørke, lave temperaturer og stråling ble presentert. Kanskje mest imponerende av alt: Japanske forskere har nå lest og analysert hele 52 bjørnedyrgenomer.
Prosjektet Bjørnedyr i norske skoger bidro med to postere på konferansen, og fikk gode tilbakemeldinger på innhold og foreløpige resultater. Masterstudent Lasse Topstad ved NTNU Vitenskapsmuseet fikk diskutere resultatene sine med fagfeller fra fjern og nær, og nyttige input for det videre arbeidet med oppgaven.
I motsetning til mange konferanser, opplever de internasjonale bjørnedyrsymposiene økende tilslutning. Årets møte med 140 deltakere var det største så langt. Mon tro om det blir enda flere som møtes i Krakow om 3 år?