Professor i entomologisk systematikk ved NTNU Vitenskapsmuseet. Jobber med taksonomi og fylogeni på insekter, spesielt fjærmygg. Underviser i biosystematikk ved NTNU og er koordiantor for det norske nettverket for DNA-strekkoding, NorBOL (www.norbol.org).
Om Torbjørn Ekrem
Professor i entomologisk systematikk ved NTNU Vitenskapsmuseet. Jobber med taksonomi og fylogeni på insekter, spesielt fjærmygg. Underviser i biosystematikk ved NTNU og er koordiantor for det norske nettverket for DNA-strekkoding, NorBOL (www.norbol.org).
I forbindelse med prosjektet Bjørnedyr i norske skoger ble det samlet bjørnedyr fra Geiteknottane naturreservat og Førland/Sletthei landskapsvernområde som ikke kunne tilordnes kjente og tidligere beskrevne arter. Noen var faktisk såpass spesielle at de ikke passet inn i etablerte slekter! Dette fikk prosjektpartner Roberto Guidetti m.fl. til å stusse, og etter grundige genetiske analyser viste det seg at den nye arten tilhører en egen slekt. Denne fikk navnet Paramurrayon, mens arten ble oppkalt etter Norges fremste bjørnedyrekspert Terje Meier. Det fullstendige navnet er altså Paramurrayon meieri og ble nylig ble publisert i tidsskriftet Invertebrate Systematics.
Paramurrayon meieri sett fra undersiden.Den spesielle overflaten til eggene av Paramurrayon meieri.
Det er ikke hver dag at et forskningsprosjekt får muligheten til å gi ut en barnebok! Men nå er det altså et faktum for Bjørnedyr i norske skoger. Boken "Aina og John i verdensrommet" skrevet av Elisabeth Stur og Ingalill Røsberg (Inkalill) kom nylig ut på Fonna Forlag og vil ble offisielt lansert 26. februar på NTNU Vitenskapsmuseet. Da blir det blant annet tegneverksted med Inkalill, høytlesning og mulighet for å se levende bjørnedyr i mikroskop!
Boken om Aina og John er en blanding av fantasi og fakta der forfatterne illustrer og forklarer de spesielle egenskapene bjørnedyr har samtidig som vi følger to nysgjerrige venners utforskertrang. Vi møter også bibliotekaren Ramazottius og forskerfeen May-Britt i mosen som hjelper Aina og John ut i verdensrommet. På sin farefulle ferd er ikke alt bare lett, for de to forfølges av den sultne Milnesium som ikke sier nei takk til en bjørnedyrmiddag.
Aina og John i verdensrommet er rikt illustrert og beregnet på barn i alderen 3-6 år, men barn og voksne i alle aldre kan nok ha glede av den og lære litt ekstra om disse fasinerende skapningene samtidig.
I dag åpnet "Den fantastiske skogen", en ny utstilling ved NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim. Her kan du lære om skogens innbyggere, dens naturgoder og hvorfor den er viktig for oss mennesker. Du får også være med på et dypdykk i skogens mikroverden og inn i den mosekledde skogbunnen. Der treffer du bjørnedyr og midd som er tusen ganger større enn i virkeligheten, og du kan lese mikrokrypenes liv i den tynne vannfilmen som omslutter mosen og laven de lever i.
En modell av bjørnedyret Echiniscus merokensis.
Utstillingen har også et lite laboratorium der besøkende kan finne sine egne bjørnedyr ved å bruke de tilgjengelige mikroskopene.
Velkommen til utstilling og et blikk inn i mikroverdenen!
Da vi vandret inn i gammelskogen i Gartlandselva naturreservat i Grong slo det oss: Her blir det mye å gjøre. Hvorfor det? Jo, skogbunnen var dekket av mose og sopp, stammende kledd med lav, og steiner og gamle stubber var knapt synlige. En slik granskog har vi sett en gang tidligere i dette prosjektet, og da ble den kalt ”Tardigrade heaven”. Tiden vil vise om de to skogene huser de samme bjørnedyrene.
Mykt mosedekke i skogbunnen i gammelskogen. Foto: T. Ekrem CC-BY
Som vanlig ble det samlet høyt og lavt, men ikke mer enn 10 prøver av hver sort. Faktisk var det utfordrende å finne gode steder å ta strøprøver. Strølaget var nemlig nesten ikke eksisterende ettersom alt var dekket av mose og lav. Vi måtte helt tett inntil grantrestammene for å i det hele tatt finne barnålstrø.
Falne stammer og gamle stubber var dekket av mose i gammelskogen. Foto: T. Ekrem CC-BY
Et av målene i prosjektet er å undersøke om hogst også påvirker bjørnedyrsamfunn. Vi tok derfor prøver fra flater som var hogget relativt nylig (for fem-seks år siden), og fra områder som ble hogget i 1995. Hogstgradienten vi undersøker er innenfor en linje på noen få hundre meter, og det blir spennende å se hvordan bjørnedyrsamfunnene har reagert på en så stor miljøendring som flatehogst er.
Hogd og relativt nyplantet felt ved Gartland. Foto: T. Ekrem CC-BY
I skogenområdene som ble hogd i 1995 står det mange ungtrær. Foto: T. Ekrem CC-BY
Dette var siste feltlokalitet vi undersøker i Bjørnedyr i norske skoger. Nå er det ”bare” ekstrahering av dyr og identifisering før vi kan analysere og sammenligne resultatene fra de ulike skogene. Takk til Grong kommune for tillatelse til å ta prøver i Gartlandselva naturreservat.
Årets feltarbeid er i gang, og prosjektet har to lokaliteter på listen i 2018. Først ut er fjellbjørkeskogen i Åmotsdalen ved foten av Dovrefjell. Dalen er en perle, med gamle setre langs fjellsidene der Åmotselva slynger seg nedover før den møter Driva.
Vi var på jakt etter eldre bjørkeskog med liten beitepåvirkning, og vandret derfor seks kilometer innover i dalen før vi fant et passende sted. Det var lengre fra veg enn de fleste andre lokalitetene i prosjektet, men i strålende vær og med flotte rasteplasser og gode samtaler underveis, gikk turen raskt og greit!
Fjellbjørkeskogen i Åmotsdalen. Foto: T. Ekrem CC-BY.
Vel fremme i bjørkeskogen ble det tatt prøver av moser, lav og strø, og det var mer enn nok å ta av! Lokaliteten vår var på rundt 800 m over havet og nær tregrensa. Trærne var derfor ikke store, men de var virkelig fulle av lav. Vi samlet ulike arter, og passet på å få med oss gamle kjenninger som fjærmose (Ptilia crista-castrensis) og etasjemose (Hylocomium splendens). Det blir spennende å se om prøvene fra Åmotsdalen gir oss andre bjørnedyr enn bjørkeskogen fra Lund.
Gammel mosekjenning i Åmotsdalen. Foto: T. Ekrem CC-BY
Strøprøver ble tatt i fjellbjørkeskogen. Foto: T. Ekrem CC-BY
Bjørnedyrprosjektet skrider frem. Denne uken møttes 12 av deltakerne til workshop i Trondheim for å gi hverandre de siste oppdateringene, sammenligne resultater, og planlegge den videre fremdriften i prosjektet. Arbeidet så langt er imponerende: Rundt 150 prøver er analysert, og over 7000 individer har blitt identifisert! Våre foreløpige resultater tyder på at vi til sammen vil registrere over 70 bjørnedyrarter i skogene vi har undersøkt.
Et av hovedmålene med workshopen er å samstemme bestemmelsene som er gjort i de ulike forskergruppene. For med arter som er vanskelig å identifisere, er det ikke nødvendigvis slik at ulike spesialister kommer frem til de samme bestemmelsene hver for seg. Erfaring, tilgang på litteratur og referansemateriale spiller en rolle. For bjørnedyr kan det også bety mye om en har funnet egg, eller om en har et spesielt godt preparat.
Roberto, Tomasz, Terje og Lasse studerer bjørnedyr på workshopen. Foto Torbjørn Ekrem CC-BY.
I mikroskopilabben på NTNU Vitenskapsmuseet ligger forholdene godt til rette for diskusjoner og deling av erfaringer. Her har vi flere lysmikroskop med 1000 gangers forstørrelse, og et av mikroskopene er tilkoplet digitalkamera, slik at flere kan se på et og samme preparat samtidig. Det har viste seg å være svært nyttig for å vurdere artenes avgrensninger og karakteristikker i fellesskap.
Et egg av en art i Macrobiotus hufelandi gruppen studeres nøye. Detaljer i ornamenteringen kan gi en pekepinn på hvilken art dette er. Foto Torbjørn Ekrem CC-BY.
I løpet av to dager har deltakerne diskutert seg gjennom noen hundre mikroskopipreparater. Med verdens ledende eksperter i rommet ble det klart at det både er nye arter for Norge i det materialet vi har samlet og sannsynligvis minst to nye arter for vitenskapen. Nå gjenstår det møysommelige arbeidet med å få disse beskrevet og navngitt.
Fremdeles er det mange prøver å gå gjennom fra fjorårets feltarbeid, og nye prøver vil denne uken bli samlet i Åmotsdalen og Grong. Følg med for nye rapporter fra felten.
Mange fagmiljøer har internasjonale konferanser for å møtes og diskutere resultater og funn på sitt forskningsområde. Slik er det også for bjørnedyrforskerne som møtes i det internasjonale symposiet på Tardigrada hvert 3. år. Den 30. juli - 3. august i år ble den 14. konferansen i rekken holdt i København.
De 140 deltakere fra 28 land som kom til Copenhagen Biocenter fikk høre foredrag og se postere med alle mulige tema. Her var det økologi, taksonomi, nye arter, adferd, artsavgrensning, fysiologi, slektskap, for å nevne noe. Fellesnevneren var naturlig nok: bjørnedyr. Blant de mer eksotiske bidragene var sjeldne observasjoner av hvordan bjørnedyr parer seg, samt eksperimenter som viste at rovbjørnedyret Milnesium lagniappe oppdaget spor av et potensielt byttedyr Macrobiotus acadianus. Men også ny kunnskap om ulike arters genom, hvilke gener som regulerer cryptobiose og hva som påvirker bjørnedyrs evne til å overleve tørke, lave temperaturer og stråling ble presentert. Kanskje mest imponerende av alt: Japanske forskere har nå lest og analysert hele 52 bjørnedyrgenomer.
Ramazzottius og Hypsibius følger foredraget til Roberto Guidetti.
Prosjektet Bjørnedyr i norske skoger bidro med to postere på konferansen, og fikk gode tilbakemeldinger på innhold og foreløpige resultater. Masterstudent Lasse Topstad ved NTNU Vitenskapsmuseet fikk diskutere resultatene sine med fagfeller fra fjern og nær, og nyttige input for det videre arbeidet med oppgaven.
Lasse Topstad diskuterer resultater i prosjektet med andre deltakere på konferansen.
I motsetning til mange konferanser, opplever de internasjonale bjørnedyrsymposiene økende tilslutning. Årets møte med 140 deltakere var det største så langt. Mon tro om det blir enda flere som møtes i Krakow om 3 år?
Det er et vanskelig spørsmål å svare på, for det finnes garantert mange uoppdagede arter innenfor Norges grenser. Ja, til og med for vitenskapen. Men, nå finnes det i hvert fall en oppdatert oversikt over hvilke kjente arter som er registrert! Terje Meier, som også er med i Bjørnedyr i norske skoger, har nylig publisert en oversikt over norske bjørnedyr i tidsskriftet Fauna norvegica.
Terje Meier er forfatter på en oversiktsartikkel om norske bjørnedyr. Bildet er fra sommerens (2017) feltarbeid i Skråstadheia utenfor Kristiansand. Foto: Torbjørn Ekrem CC-BY.
Hva er så status? Jo, hele 146 bjørnedyr-arter er funnet i Norge. Dette inkluderer Svalbard, som så langt huser 97 arter. Fordelingen av arter på fylker i fastlandsnorge er på ingen måte jevn, og 13 fylker har færre enn 10 arter registrert. Disse tallene reflekterer nok heller ujevn innsamling enn faktisk ujevn fordeling, for det er vel ingen som tror at det bare finnes en art bjørnedyr i Telemark! Vi regner med at Bjørnedyr i norske skoger vil gi oss mange nye funn i mange fylker. Hvem blir den første til å registrere en bjørnedyr-art fra Møre og Romsdal?
Geiteknottane naturreservat ved Kvam i Hordaland er et fantastisk landskap for oss menneskedyr. Mye tyder på at det også er et attraktivt sted for bjørnedyr, men hvor bra det er vil vi ikke få vite på ennå noen måneder.
Ivar guidet oss rundt i reservatet og fire utvalgte områder ble besøkt før det antatt beste og mest spennende habitatet ble prøvetatt. Kan dette stedet til og med overgå 'tardigrade heaven' fra Trillemarka? Ikke lett å si når du ikke kan se det du leter etter... Vi er spente på hva årets prøver vil fortelle oss.
Geiteknottane var siste lokalitet for årets feltarbeid i prosjektet. Nå har vi 300 prøver å se nærmere på!
Typisk edelløvsskog i Geiteknottane naturreservat. Foto: Elisabeth Stur, CC-BY.
Ivar, Karstein og Tommy er tydelig fornøyde med arbeidet i Geiteknottane naturreservat. Foto: Elisabeth Stur, CC-BY.
Et delvis nytt team med Tommy, Karstein, Elisabeth, Lasse og Terje suste fra det blide Sørland vestover mot Rogaland 12. august. Målet var en boreal bjørkeskog i Lund i Rogaland som er godt kartlagt gjennom Program for terrestrisk naturovervåking (TOV). En ny, spennende skogstype for oss, idyllisk beliggende ved Førlandsvatnet i Førland Sletthei landskapsvernområde. Nok en vellykket feltdag med mange nye prøver.
Idyllisk ved Førlandsvatnet. Foto: Elisabeth Stur, CC-BY.
Bjørkeskog i Førland Sletthei landskapsvernområde. Foto: Elisabeth Stur, CC-BY.
Terje Meier er forfatter på en oversiktsartikkel om norske bjørnedyr. Bildet er fra sommerens (2017) feltarbeid i Skråstadheia utenfor Kristiansand. Foto: Torbjørn Ekrem CC-BY.
