Aktuelt – Bjørnedyr i norske skoger

Aina og John i verdensrommet – Ny barnebok fra bjørnedyrprosjektet

Torbjørn Ekremfebruar 16, 2022Legg igjen en kommentar

Det er ikke hver dag at et forskningsprosjekt får muligheten til å gi ut en barnebok! Men nå er det altså et faktum for Bjørnedyr i norske skoger. Boken "Aina og John i verdensrommet" skrevet av Elisabeth Stur og Ingalill Røsberg (Inkalill) kom nylig ut på Fonna Forlag og vil ble offisielt lansert 26. februar på NTNU Vitenskapsmuseet. Da blir det blant annet tegneverksted med Inkalill, høytlesning og mulighet for å se levende bjørnedyr i mikroskop!

Boken om Aina og John er en blanding av fantasi og fakta der forfatterne illustrer og forklarer de spesielle egenskapene bjørnedyr har samtidig som vi følger to nysgjerrige venners utforskertrang. Vi møter også bibliotekaren Ramazottius og forskerfeen May-Britt i mosen som hjelper Aina og John ut i verdensrommet. På sin farefulle ferd er ikke alt bare lett, for de to forfølges av den sultne Milnesium som ikke sier nei takk til en bjørnedyrmiddag.

Aina og John i verdensrommet er rikt illustrert og beregnet på barn i alderen 3-6 år, men barn og voksne i alle aldre kan nok ha glede av den og lære litt ekstra om disse fasinerende skapningene samtidig.

Bjørnedyr i «Den fantastiske skogen»

Torbjørn Ekremapril 11, 2019Legg igjen en kommentar

I dag åpnet "Den fantastiske skogen", en ny utstilling ved NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim. Her kan du lære om skogens innbyggere, dens naturgoder og hvorfor den er viktig for oss mennesker. Du får også være med på et dypdykk i skogens mikroverden og inn i den mosekledde skogbunnen. Der treffer du bjørnedyr og midd som er tusen ganger større enn i virkeligheten, og du kan lese mikrokrypenes liv i den tynne vannfilmen som omslutter mosen og laven de lever i.

En modell av bjørnedyret *Echiniscus merokensis*.

Utstillingen har også et lite laboratorium der besøkende kan finne sine egne bjørnedyr ved å bruke de tilgjengelige mikroskopene.

Velkommen til utstilling og et blikk inn i mikroverdenen!

Kystregnskog i Grong

Torbjørn Ekremseptember 18, 2018april 11, 2019Legg igjen en kommentar

Da vi vandret inn i gammelskogen i Gartlandselva naturreservat i Grong slo det oss: Her blir det mye å gjøre. Hvorfor det? Jo, skogbunnen var dekket av mose og sopp, stammende kledd med lav, og steiner og gamle stubber var knapt synlige. En slik granskog har vi sett en gang tidligere i dette prosjektet, og da ble den kalt ”Tardigrade heaven”. Tiden vil vise om de to skogene huser de samme bjørnedyrene.

Mykt mosedekke i skogbunnen i gammelskogen. Foto: T. Ekrem CC-BY

Som vanlig ble det samlet høyt og lavt, men ikke mer enn 10 prøver av hver sort. Faktisk var det utfordrende å finne gode steder å ta strøprøver. Strølaget var nemlig nesten ikke eksisterende ettersom alt var dekket av mose og lav. Vi måtte helt tett inntil grantrestammene for å i det hele tatt finne barnålstrø.

Falne stammer og gamle stubber var dekket av mose i gammelskogen. Foto: T. Ekrem CC-BY

Et av målene i prosjektet er å undersøke om hogst også påvirker bjørnedyrsamfunn. Vi tok derfor prøver fra flater som var hogget relativt nylig (for fem-seks år siden), og fra områder som ble hogget i 1995. Hogstgradienten vi undersøker er innenfor en linje på noen få hundre meter, og det blir spennende å se hvordan bjørnedyrsamfunnene har reagert på en så stor miljøendring som flatehogst er.

Hogd og relativt nyplantet felt ved Gartland. Foto: T. Ekrem CC-BY

I skogenområdene som ble hogd i 1995 står det mange ungtrær. Foto: T. Ekrem CC-BY

Dette var siste feltlokalitet vi undersøker i Bjørnedyr i norske skoger. Nå er det ”bare” ekstrahering av dyr og identifisering før vi kan analysere og sammenligne resultatene fra de ulike skogene. Takk til Grong kommune for tillatelse til å ta prøver i Gartlandselva naturreservat.

Fjellbjørkeskogen i Åmotsdalen

Torbjørn Ekremseptember 16, 2018Legg igjen en kommentar

Årets feltarbeid er i gang, og prosjektet har to lokaliteter på listen i 2018. Først ut er fjellbjørkeskogen i Åmotsdalen ved foten av Dovrefjell. Dalen er en perle, med gamle setre langs fjellsidene der Åmotselva slynger seg nedover før den møter Driva.

Vi var på jakt etter eldre bjørkeskog med liten beitepåvirkning, og vandret derfor seks kilometer innover i dalen før vi fant et passende sted. Det var lengre fra veg enn de fleste andre lokalitetene i prosjektet, men i strålende vær og med flotte rasteplasser og gode samtaler underveis, gikk turen raskt og greit!

Fjellbjørkeskogen i Åmotsdalen. Foto: T. Ekrem CC-BY.

Vel fremme i bjørkeskogen ble det tatt prøver av moser, lav og strø, og det var mer enn nok å ta av! Lokaliteten vår var på rundt 800 m over havet og nær tregrensa. Trærne var derfor ikke store, men de var virkelig fulle av lav. Vi samlet ulike arter, og passet på å få med oss gamle kjenninger som fjærmose (Ptilia crista-castrensis) og etasjemose (Hylocomium splendens). Det blir spennende å se om prøvene fra Åmotsdalen gir oss andre bjørnedyr enn bjørkeskogen fra Lund.

Gammel mosekjenning i Åmotsdalen. Foto: T. Ekrem CC-BY

Strøprøver ble tatt i fjellbjørkeskogen. Foto: T. Ekrem CC-BY

Nye bjørnedyr oppdaget på workshop

Torbjørn Ekremseptember 11, 2018Legg igjen en kommentar

Bjørnedyrprosjektet skrider frem. Denne uken møttes 12 av deltakerne til workshop i Trondheim for å gi hverandre de siste oppdateringene, sammenligne resultater, og planlegge den videre fremdriften i prosjektet. Arbeidet så langt er imponerende: Rundt 150 prøver er analysert, og over 7000 individer har blitt identifisert! Våre foreløpige resultater tyder på at vi til sammen vil registrere over 70 bjørnedyrarter i skogene vi har undersøkt.

Et av hovedmålene med workshopen er å samstemme bestemmelsene som er gjort i de ulike forskergruppene. For med arter som er vanskelig å identifisere, er det ikke nødvendigvis slik at ulike spesialister kommer frem til de samme bestemmelsene hver for seg. Erfaring, tilgang på litteratur og referansemateriale spiller en rolle. For bjørnedyr kan det også bety mye om en har funnet egg, eller om en har et spesielt godt preparat.

Roberto, Tomasz, Terje og Lasse studerer bjørnedyr på workshopen. Foto Torbjørn Ekrem CC-BY.

I mikroskopilabben på NTNU Vitenskapsmuseet ligger forholdene godt til rette for diskusjoner og deling av erfaringer. Her har vi flere lysmikroskop med 1000 gangers forstørrelse, og et av mikroskopene er tilkoplet digitalkamera, slik at flere kan se på et og samme preparat samtidig. Det har viste seg å være svært nyttig for å vurdere artenes avgrensninger og karakteristikker i fellesskap.

Et egg av en art i Macrobiotus hufelandi gruppen studeres nøye. Detaljer i ornamenteringen kan gi en pekepinn på hvilken art dette er. Foto Torbjørn Ekrem CC-BY.

I løpet av to dager har deltakerne diskutert seg gjennom noen hundre mikroskopipreparater. Med verdens ledende eksperter i rommet ble det klart at det både er nye arter for Norge i det materialet vi har samlet og sannsynligvis minst to nye arter for vitenskapen. Nå gjenstår det møysommelige arbeidet med å få disse beskrevet og navngitt.

Fremdeles er det mange prøver å gå gjennom fra fjorårets feltarbeid, og nye prøver vil denne uken bli samlet i Åmotsdalen og Grong. Følg med for nye rapporter fra felten.

140 bjørnedyrforskere fra 28 land møttes i København

Torbjørn Ekremaugust 7, 2018Legg igjen en kommentar

Mange fagmiljøer har internasjonale konferanser for å møtes og diskutere resultater og funn på sitt forskningsområde. Slik er det også for bjørnedyrforskerne som møtes i det internasjonale symposiet på Tardigrada hvert 3. år. Den 30. juli - 3. august i år ble den 14. konferansen i rekken holdt i København.

De 140 deltakere fra 28 land som kom til Copenhagen Biocenter fikk høre foredrag og se postere med alle mulige tema. Her var det økologi, taksonomi, nye arter, adferd, artsavgrensning, fysiologi, slektskap, for å nevne noe. Fellesnevneren var naturlig nok: bjørnedyr. Blant de mer eksotiske bidragene var sjeldne observasjoner av hvordan bjørnedyr parer seg, samt eksperimenter som viste at rovbjørnedyret Milnesium lagniappe oppdaget spor av et potensielt byttedyr Macrobiotus acadianus. Men også ny kunnskap om ulike arters genom, hvilke gener som regulerer cryptobiose og hva som påvirker bjørnedyrs evne til å overleve tørke, lave temperaturer og stråling ble presentert. Kanskje mest imponerende av alt: Japanske forskere har nå lest og analysert hele 52 bjørnedyrgenomer.

Ramazzottius og Hypsibius følger foredraget til Roberto Guidetti.

Prosjektet Bjørnedyr i norske skoger bidro med to postere på konferansen, og fikk gode tilbakemeldinger på innhold og foreløpige resultater. Masterstudent Lasse Topstad ved NTNU Vitenskapsmuseet fikk diskutere resultatene sine med fagfeller fra fjern og nær, og nyttige input for det videre arbeidet med oppgaven.

Lasse Topstad diskuterer resultater i prosjektet med andre deltakere på konferansen.

I motsetning til mange konferanser, opplever de internasjonale bjørnedyrsymposiene økende tilslutning. Årets møte med 140 deltakere var det største så langt. Mon tro om det blir enda flere som møtes i Krakow om 3 år?

Bjørnedyr forstørret opptil 60.000 ganger!

Lasse Topstadjuni 12, 2018juli 31, 2018Legg igjen en kommentar

Kartleggingen av den norske bjørnedyrdiversiteten går stadig fremover, og siden sist har det skjedd litt av hvert. Prøver fra flere lokaliteter har blitt gjennomgått, DNA har blitt ekstrahert fra en rekke arter, og Lasse har deltatt på morfologikurs i regi av ForBio og DLN. Her har han blant annet utforsket bjørnedyrene på forstørrelser opptil 60 ganger større enn hva et vanlig lysmikroskop gir. Med andre ord 60000 ganger forstørrelse! Denne typen utstyr, kalt Scanning Electron Microscope (SEM) er vanskelig å håndtere, samt svært dyrt, og det er derfor ekstra morro at Lasse fikk delta på kurset, som ble holdt sammen med russiske, franske, polske, tyske og svenske studenter. Under ligger noen av bildene Lasse tok på kurs. Alle bildene viser scale bar i høyre hjørnet, samt innstillinger brukt. Merk at en del av bildene er tatt på 1000x-2000x forstørrelse, og at det bare er noen av bildene som er på 60000x. Forstørrelse på hvert bilde er nevnt i boksen kalt "Mag".

Nærbilde av bakdelen til arten Calohypsibius ornatus med sine 8 rader med pigger. Dette er en eutardigrad man kan finne i mose og lav hvis man er ekstra heldig! Lasses favorittart. Foto: Lasse Topstad

Lateralt bilde av Calohypsibius ornatus, samt dorsal vinkel av en ukjent Echiniscus-art, hvor hodet dessverre er skjult. Foto: Lasse Topstad

En art i Macrobiotus hufelandi-gruppen som har skrumpet litt inn under preparering. Til høre ser man nærbilde av bakbeina til Diploechiniscus oihonnae. Foto: Lasse Topstad

Diploechiniscus oihonnae fra rygg- og bukside. Veldig kult art! Foto: Lasse Topstad

Fire bilder av en art i hufelandigruppen (Macrobiotus cf. hufelandi). Bildet oppe til høyre viser bakbeina, bildet nede til venstre viser klør på beinpar nr 3, mens bildet nede til høyre viser prosesser rundt en pore lokalisert helt ute på hver fot. Foto: Lasse Topstad

Nå venter enda en liten uke med kurs for Lasse, hvor han skal få prøve seg på andre bildetakningsteknikker liknende SEM som ble brukt på bildene over. Disse teknikkene er TEM, CLSM, microCT og Histologi. Deretter kan også han ta seg en liten ferie.

Hvor mange arter bjørnedyr finnes det i Norge? 2

Torbjørn Ekremfebruar 6, 20182 kommentarer

Det er et vanskelig spørsmål å svare på, for det finnes garantert mange uoppdagede arter innenfor Norges grenser. Ja, til og med for vitenskapen. Men, nå finnes det i hvert fall en oppdatert oversikt over hvilke kjente arter som er registrert! Terje Meier, som også er med i Bjørnedyr i norske skoger, har nylig publisert en oversikt over norske bjørnedyr i tidsskriftet Fauna norvegica.

Terje Meier er forfatter på en oversiktsartikkel om norske bjørnedyr. Bildet er fra sommerens (2017) feltarbeid i Skråstadheia utenfor Kristiansand. Foto: Torbjørn Ekrem CC-BY.

Hva er så status? Jo, hele 146 bjørnedyr-arter er funnet i Norge. Dette inkluderer Svalbard, som så langt huser 97 arter. Fordelingen av arter på fylker i fastlandsnorge er på ingen måte jevn, og 13 fylker har færre enn 10 arter registrert. Disse tallene reflekterer nok heller ujevn innsamling enn faktisk ujevn fordeling, for det er vel ingen som tror at det bare finnes en art bjørnedyr i Telemark! Vi regner med at Bjørnedyr i norske skoger vil gi oss mange nye funn i mange fylker. Hvem blir den første til å registrere en bjørnedyr-art fra Møre og Romsdal?

Et første innblikk i prøvene fra Skråstadheia

Lasse Topstadoktober 12, 2017oktober 17, 2017Legg igjen en kommentar

Etter innsamlingen av prøver i Skråstadheia på det varme Sørlandet, dro prosjektets masterstudent Lasse Topstad sørover til enda varmere strøk; nærmere bestemt Modena i Italia. Her har den anerkjente bjørnedyreksperten Roberto Guidetti lært ham opp både innen taksonomi og systematikk, samt alt av protokoller og metodikk som anvendes på bjørnedyr. Etter to intensive uker med trening, bega Lasse seg ut på sin første prøve - sample 215. Denne moseprøven, bestående av Matteflettemose (Hypnum cupressiforme) fra øvre del av Havsåsen i Skråstadheia, ble kjørte gjennom prosjektets protokoll før den ble gjennomsøkt i stereolupe på leting etter bjørnedyr.

Det viste seg at prøven skjulte hele 424 individer og 66 egg, tilhørende minst 6 arter! Artene tilhører sannsynligvis blant annet slektene Minibiotus, Macrobiotus, Diphascon, Calohypsibius, Pseudechiniscus og Echiniscus, og bildene under er av de første individene som ble funnet.

 

Eutardigrader sannsynligvis tilhørende slektene Minibiotus og Macrobiotus. Foto: Lasse Topstad, CC-BY


  
Det er funnet flere individer av den relativt sjeldne, og ikke minst kule slekten Calohypsibius. Foto: Lasse Topstad CC-BY

Heterotardigrader, sannsynligvis fra slekten Echinischs. Foto Lasse Topstad, CC-BY

  
Nærbilde av Pesudechiniscus,som det har blitt funnet i underkant av 15 individer av. Foto: Lasse Topstad, CC-BY

Innskrumpet, men likevel fullt gjenkjennelige Diphascon slekten med sitt fleksible, lange munnapparat. Sannsynligvis Diphascon pingu gruppen. Foto: Lasse Topstad, CC-BY

Alle individer og egg har så langt blitt montert på permanente preparater, og vil gås gjennom for artsidentifikasjon etter hvert som preparatene er tørre. I mellomtiden ble sample 230, som består av lav, påstartet, hvor det til vår store overraskelse fantes enorme mengder Heterotardigrader. I skrivende stund har det blitt funnet og preparert over 1100(!!!) individer, og det gjenstår fortsatt mange hundre til! Likevel har det bare blitt funnet 21 egg! Forklaringen ligger i at Bjørnedyrene fra moseprøven hovedsaklig var Eutardigrader, som oftest legger egg fritt, mens lavprøven nesten utelukkende var Heterotardigrader, hvor de aller fleste arter legger eggene i gamle exoskjeletter, såkalte exuviae. Det kan se ut til at våre eksperter Terje Meier og Ingemar Jönsson gjorde en ekstremt god jobb med å peke ut potensielle bjørnedyrhabitater i felt!

Det blir meget spennende å se hvilke arter vi så langt har fanget, spesielt med tanke på at området aldri har blitt undersøkt for bjørnedyr før!
De første prøvene indikerer at prosjektet har gode data i vente, og vi gleder oss til å fortsette med utforskingen av Skråstadheias tardigrader!

Geiteknottane, et nytt ‘tardigrade heaven’?

Torbjørn Ekremaugust 16, 2017Legg igjen en kommentar

Geiteknottane naturreservat ved Kvam i Hordaland er et fantastisk landskap for oss menneskedyr. Mye tyder på at det også er et attraktivt sted for bjørnedyr, men hvor bra det er vil vi ikke få vite på ennå noen måneder.

Ivar guidet oss rundt i reservatet og fire utvalgte områder ble besøkt før det antatt beste og mest spennende habitatet ble prøvetatt. Kan dette stedet til og med overgå 'tardigrade heaven' fra Trillemarka? Ikke lett å si når du ikke kan se det du leter etter... Vi er spente på hva årets prøver vil fortelle oss.

Geiteknottane var siste lokalitet for årets feltarbeid i prosjektet. Nå har vi 300 prøver å se nærmere på!