Etter innsamlingen av prøver i Skråstadheia på det varme Sørlandet, dro prosjektets masterstudent Lasse Topstad sørover til enda varmere strøk; nærmere bestemt Modena i Italia. Her har den anerkjente bjørnedyreksperten Roberto Guidetti lært ham opp både innen taksonomi og systematikk, samt alt av protokoller og metodikk som anvendes på bjørnedyr. Etter to intensive uker med trening, bega Lasse seg ut på sin første prøve - sample 215. Denne moseprøven, bestående av Matteflettemose (Hypnum cupressiforme) fra øvre del av Havsåsen i Skråstadheia, ble kjørte gjennom prosjektets protokoll før den ble gjennomsøkt i stereolupe på leting etter bjørnedyr.
Det viste seg at prøven skjulte hele 424 individer og 66 egg, tilhørende minst 6 arter! Artene tilhører sannsynligvis blant annet slektene Minibiotus, Macrobiotus, Diphascon, Calohypsibius, Pseudechiniscus og Echiniscus, og bildene under er av de første individene som ble funnet.
Eutardigrader sannsynligvis tilhørende slektene Minibiotus og Macrobiotus. Foto: Lasse Topstad, CC-BY
Det er funnet flere individer av den relativt sjeldne, og ikke minst kule slekten Calohypsibius. Foto: Lasse Topstad CC-BY
Heterotardigrader, sannsynligvis fra slekten Echinischs. Foto Lasse Topstad, CC-BY
Nærbilde av Pesudechiniscus,som det har blitt funnet i underkant av 15 individer av. Foto: Lasse Topstad, CC-BY
Innskrumpet, men likevel fullt gjenkjennelige Diphascon slekten med sitt fleksible, lange munnapparat. Sannsynligvis Diphascon pingu gruppen. Foto: Lasse Topstad, CC-BY
Alle individer og egg har så langt blitt montert på permanente preparater, og vil gås gjennom for artsidentifikasjon etter hvert som preparatene er tørre. I mellomtiden ble sample 230, som består av lav, påstartet, hvor det til vår store overraskelse fantes enorme mengder Heterotardigrader. I skrivende stund har det blitt funnet og preparert over 1100(!!!) individer, og det gjenstår fortsatt mange hundre til! Likevel har det bare blitt funnet 21 egg! Forklaringen ligger i at Bjørnedyrene fra moseprøven hovedsaklig var Eutardigrader, som oftest legger egg fritt, mens lavprøven nesten utelukkende var Heterotardigrader, hvor de aller fleste arter legger eggene i gamle exoskjeletter, såkalte exuviae. Det kan se ut til at våre eksperter Terje Meier og Ingemar Jönsson gjorde en ekstremt god jobb med å peke ut potensielle bjørnedyrhabitater i felt!
Det blir meget spennende å se hvilke arter vi så langt har fanget, spesielt med tanke på at området aldri har blitt undersøkt for bjørnedyr før!
De første prøvene indikerer at prosjektet har gode data i vente, og vi gleder oss til å fortsette med utforskingen av Skråstadheias tardigrader!