Fjellets kulturlandskap
Arealbruk og landskap gjennom flere tusen år
DKNVS SKRIFTER nr. 3/2015
Gunnar Austrheim, Kari Hjelle, Per Sjögren, Kathrine Stene og Aud Mikkelsen Tretvik (red.)

Fjellandskapet i Norge er barskt og ugjestmildt det meste av året. Her er naturens produksjon begrenset. Likevel har mennesker alltid søkt seg til fjellet. Hva har drevet folk til fjells, hvordan har landskapet blitt brukt gjennom tidene, og hvilke spor har bruken gitt?
Denne boka tar for seg hvordan mennesket har påvirket naturen i norske fjellområder gjennom flere tusen år. Den er et resultat av et forskningsprosjekt der fagfolk innen arkeologi, etnologi, historie, vegetasjonshistorie og økologi har samarbeidet for å finne ut hvordan vår arealbruk har formet landskapet, og hvordan kunnskap kan brukes i en bærekraftig forvaltning og bevaring av kultur- og naturminner i fjellet.

Kr 400,– ISBN 9788283050189 207 sider innb. 2015

Boka får du kjøpt i bokhandelen og på www.museumsforlaget.no

Seven articles and the editorial from the Special Issue of International Journal of Biodiversity Science, Ecosystem Services & Management, Volume 8, Issue 4, 2012 is now available. Click on «les hele» more »

The special issue of International Journal of Biodiversity Science, Ecosystem Services & Management with papers from the Dylan-conference: People and nature in Mountains: Changing land use and landscape dynamics is now available online http://www.tandfonline.com/toc/tbsm21/current

Under studiet av biodiversiteten i og utafor Øvre Dividalen skulle også det gamle trevirket i området daterast. Dendrokronolog (‘årringforskar’) Andreas Kirchhefer hadde allereie utvikla ein årringserie for området der ulik årringbreidde reflekterer årleg klimavariasjon vel 2000 år attende i tida. Under dette argbeidet blei han og prosjektleiar Arve Elvebakk merksame på mange rare borkspor på dei gamle furuene. Ein spekulerte mykje på kva dette kunne vere og fann ikkje svar før ein studerte den svenske litteraturen. Det er faktisk spor etter ein omfattande samisk tradisjon med barkskaving av furu. Bork blei skava av på eine sida av treet om våren, rista i jordgroper og det då velsmakande mjølet blei tilsett ulike matrettar. Fem ulike reidskaper har vore brukt, og ein eldgammal språkleg tradisjon er knytta til haustinga. I Sverige er merke datert attende til 1100-talet, men eit enkeltmerke sensasjonelt mykje eldre enn dette. I Dividalen er det masse slike borkspor som vitnesbyrd om ein tradisjon dokumentert der frå tidleg 1600-tal til tidligt 1800-tal. Det alle trudde var uberørt urskog i sentrum av Øvre Dividalen nasjonalpark er istaden eit eldgammalt samisk kulturlandskap. Slike borkspor har no blitt oppdaga mange stader i Nord-Noreg. Vil du lese meir om denne tradisjonen, les artikkelen publisert i det norske botaniske tidsskriftet BLYTTIA eller kortversionen på forskning.no. Read about «Mystical marks in virgin forest explained» at ScienceNordic.

Fokusgruppen på Erdalsetra i juni 2011. Foto: Gunnar Austrheim NTNU Vitenskapsmuseet

Rapporten fra fokusgruppen i DYLAN «Landskapsvernområder 2030: Strategisk dialogprosess med aktive brukere fra fire Landskapsvernområder i fjellet» er nå trykket og kan lastes ned som pdf-fil her. Rapporten ble første gang presentert i et dialogmøte i Oslo 19. oktober der representanter fra Miljøverndepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Direktoratet for naturforvaltning, Riksantikvaren og Innovasjon Norge (Grønt reiseliv) deltok. Hensikten med dialogmøtet var å gjøre fokusgruppens rapport tilgjengelig for forvaltningsorgan som er relevante for forvaltningen av landskapsvernområder, samt skape en arena for strategisk dialog mellom forvaltning og aktive brukere av landskapsvernområder. Rapporten er en oppsummering av delprosjektet “Vernesyn i fjellets landskapsvernområder” (WP2)

Den 24-26 augusti var det tid för Norsk Pollenmøte i Tromsø. Trots namnet är det ett möte för alla med en paleoekologisk anknytning –  dendroekologer, makrofossilanalytiker, etnobotaniker, miljöarkeologer och, givetvis, pollenanalytiker. Även om mängden av fagfält stor så är det ett relativt litet forskningsområde, och med ett möte vartannat år får man en ganska familjär stämning. Ett gyllne tillfälle att få uppdaterat vad som sker runt om i landet, och då ingen är rädd för att tappa ansiktet får man inte bara höra om de lyckade projekten, utan även om vad som gått snett, vilket är nästan lika viktigt då man kan dra nyttig lärdom av det för sitt egna arbete. DYLAN-miljøn med sitt fokus på de långa tidsramarna innanför ekologin var givetvis väl representerat (1/3!). Det var därför extra kul att vi kunde lägga exkursionen till Dividalen och få presenterat och ett av undersökningsområdena direkt i fält, samt att få diskuterat det med en stor del av landets samlade expertis. Se mer här.

Hjelle Hotell i Stryn. Foto: Hjelle Hotell

I perioden 6.-8. juni 2011 samles fokusgruppen i prosjektet som består av representanter for brukerne fra alle fire undersøkelsesområdene. Formålet med denne workshopen, som er den siste av 3 i prosjektet, er å utvikle forslag til strategi og anbefalinger for en robust og bærekraftig forvaltning av landskapsvernområder.

Drikkepause ved Dividalshytta

Årets fältarbete gick liksom fjolårets av stapeln i början av september. Detta är den perfekta tiden för fältarbete i Dividalen – nattfrosten har tagit kol på den värsta insektplågan, men lite av sommarens ljus och värme hänger fortfarande kvar i markerna. Att björken står i koppar och guld är en vacker bonus på toppen av det hela. Fältarbete gick i första hand ut på att komplettera tidigare undersökningar. Ett nytt koncept för i år var dock att vi i sann DYLAN-stil försökte samla olika fag i fält samtidigt. I och med detta brukades en del tid extra jämfört med vad varje enskilt hade brukat var för sig, men å andra sidan gav det upphov till en hel del nya idéer, infallsvinklar och förklaringar, samt inte minst en bättre helhetsförståelse av landskapet. Det är fantastiskt hur mycket spännande som döljer sig i ett landskap, bara man vet vad man skall titta efter. En liten «rapport» om fältarbetet är bifogas här i .pdf format:

Flerfagligt feltarbeid i Dividalen 2010 pdf

Prosjektmedarbeidere fra Universitetsmuseene i Oslo, Bergen, Tromsø og Trondheim samt Norsk institutt for Kulturminneforskning (NIKU) vil i sommer arbeide med kartlegging av kulturminner og biomangfold i våre fire studieområder. Les her om Dylan sine feltplaner i pdf:

Dividalen

Grimsdalen,

Erdalen og Sunndalen

Budalen

Brukere fra Grimsdalen, Dividalen, Budalen, Sunndalen og Erdalen samt prosjektmedarbeidere samlet foran Grimsdalshytta. Foto: Gunnar Austrheim

Den andre workshopen for fokusgruppen i prosjektet DYLAN handlet om visjon og mål for bruk og forvaltning av landskapsvernområder. Takk til Grimsdalshytta for flott opphold, og lokale krefter foren utmerket introduksjon tilGrimsdalen .

Les  dokumentasjonen av møtet i pdf.

Per Sjogren in Grindelwald

DYLAN post-doc project: Long-term ecology of upland cultural landscapes  – Vegetation history and land-use in a dynamic landscape

The post-doc project is administrated by NTNU Museum of Natural History and Archaeology, Trondheim, with working place at Tromsø University Museum.

Read more about the post-doc project in pdf.

The DYLAN workshop 2010 took place at  the Museum of Cultural History, University of Oslo 4th and 5th of March. Around 25 scientists involved in the project participated. Representatives from the management (Statskog, Statens landbruksforvaltning og Riksantikvaren) joined the first day. Pdf-files of presentations could be downloaded here.

more »

Museum of Cultural History, University of Oslo.

The  2010 workshop for all project members and the advisory group in Dylan will be at the Museum of Cultural History, University of Oslo in  March.  We will start with an open workshopon on the 4th  with invited guests from different management departments, while the workshop on the 5th will be an internal workshop for the members of the Dylan project including the advisory group.

Read the workshop program and get practical information in pdf.

Andreas Kirchhefer gjør årringsanalyser i Dividalen. Foto: Per Sjøgren.

På høsten 2009 besøkte medarbeidere fra Tromsø museum Dividalen for å samle inn prøver for årringsanalyser (dendrokronologi) og pollenanalyser. Formålet med årringsanalysen er å bestemme alder på samiske barkespor, mens pollenanalysen skal gi kunnskap om vegetasjonsforandringer de siste årtusendene. Resultatene ventes ferdig i løpet av tidlig vinter 2010, men filmen om feltarbeidet kan du se her.

Pollenanlysefilm

Årringsanalysefilm

NTNU Vitenskapsmuseet, Gunneriusbygget

En 2-årig post doc. stilling på DYLAN er ledig fra 01.01. 2010. Søknadsfrist 16. november. Les utlysningstekst og prosjektbeskrivelse

Hvordan skal vi forvalte dynamiske landskaper? (DYLAN).
Mot en kunnskapsbasert og målrettet forvaltning og bevaring av natur og kulturminner i landskapsvernområderklikk.
Last ned poster

Utsikt fra Dividalshytta mot Anjavassdalen.

DYLAN-prosjektet (DYnamiske LANdskaper) er et samarbeidsprosjekt mellom universitetsmuseene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø samt Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU) og Scottish Natural Heritage. Grunnfinansieringen kommer fra Norges forskningsråd via programmet «Miljø2015», og prosjektet beregnes å være ferdig i 2011.

Les mer her

Worshop Dylan. Foto: Kari Dahl.

Rapport fra første møte i fokusgruppen med brukere fra studieområdene Grimsdalen, Erdalen og Sunndalen, Dividalen og Budalen. Møtet ble holdt i Trondheim 19. og 20. mai. Last ned pdf

Seterlandskap i Erdalen. Foto: Des Thompson.

Norsk utmark er og et kulturlandskap skapt gjennom flere tusen års bruk. Hva skal vi ta vare på av utmarkas natur- og kulturminner?

more »

F.v. Johan Berge, Johanne Enlid, Ingolf Folven og Sverre Guddal. Foto: Tove Eivindsen.

Med blanke ark, fargestiftar og opne sinn skal framtida for norske landskapsvernområde teiknast.
more »

Prosjektleder Gunnar Austrheim. Foto: Tove Eivindsen.

Fornuft, følelser og forvaltning

– Hvilken type landskap du vil ha, er i bunn og grunn et verdispørsmål. Men verdiene vil også preges av hvilken kunnskap vi har om landskapet
Det mener forsker Gunnar Austrheim ved Vitenskapsmuseet, NTNU.
Han er leder for et nytt prosjekt der målet er å styrke en kunnskapsbasert og mer målrettet forvaltning av både kultur- og naturminner i verneområder.
Prosjektet bærer navnet Dylan (Dynamiske landskaper) og skal ta for seg fire landskapsvernområder i ulike fjellregioner i Norge.
Der skal forskere blant annet kartlegge sjeldne naturtyper, arter og menneskelige spor gjennom flere tusen år.
more »

Suhmhuset, NTNU Vitenskapsmuseet. Foto: Elin Sandbakk

more »