Bjørnedyrprosjektet skrider frem. Denne uken møttes 12 av deltakerne til workshop i Trondheim for å gi hverandre de siste oppdateringene, sammenligne resultater, og planlegge den videre fremdriften i prosjektet. Arbeidet så langt er imponerende: Rundt 150 prøver er analysert, og over 7000 individer har blitt identifisert! Våre foreløpige resultater tyder på at vi til sammen vil registrere over 70 bjørnedyrarter i skogene vi har undersøkt.

Et av hovedmålene med workshopen er å samstemme bestemmelsene som er gjort i de ulike forskergruppene. For med arter som er vanskelig å identifisere, er det ikke nødvendigvis slik at ulike spesialister kommer frem til de samme bestemmelsene hver for seg. Erfaring, tilgang på litteratur og referansemateriale spiller en rolle. For bjørnedyr kan det også bety mye om en har funnet egg, eller om en har et spesielt godt preparat.

Roberto, Tomasz, Terje og Lasse studerer bjørnedyr på workshopen. Foto Torbjørn Ekrem CC-BY.

I mikroskopilabben på NTNU Vitenskapsmuseet ligger forholdene godt til rette for diskusjoner og deling av erfaringer. Her har vi flere lysmikroskop med 1000 gangers forstørrelse, og et av mikroskopene er tilkoplet digitalkamera, slik at flere kan se på et og samme preparat samtidig. Det har viste seg å være svært nyttig for å vurdere artenes avgrensninger og karakteristikker i fellesskap.

Et egg av en art i Macrobiotus hufelandi gruppen studeres nøye. Detaljer i ornamenteringen kan gi en pekepinn på hvilken art dette er. Foto Torbjørn Ekrem CC-BY.

I løpet av to dager har deltakerne diskutert seg gjennom noen hundre mikroskopipreparater. Med verdens ledende eksperter i rommet ble det klart at det både er nye arter for Norge i det materialet vi har samlet og sannsynligvis minst to nye arter for vitenskapen. Nå gjenstår det møysommelige arbeidet med å få disse beskrevet og navngitt.

Fremdeles er det mange prøver å gå gjennom fra fjorårets feltarbeid, og nye prøver vil denne uken bli samlet i Åmotsdalen og Grong. Følg med for nye rapporter fra felten.

Mange fagmiljøer har internasjonale konferanser for å møtes og diskutere resultater og funn på sitt forskningsområde. Slik er det også for bjørnedyrforskerne som møtes i det internasjonale symposiet på Tardigrada hvert 3. år. Den 30. juli - 3. august i år ble den 14. konferansen i rekken holdt i København.

De 140 deltakere fra 28 land som kom til Copenhagen Biocenter fikk høre foredrag og se postere med alle mulige tema. Her var det økologi, taksonomi, nye arter, adferd, artsavgrensning, fysiologi, slektskap, for å nevne noe. Fellesnevneren var naturlig nok: bjørnedyr. Blant de mer eksotiske bidragene var sjeldne observasjoner av hvordan bjørnedyr parer seg, samt eksperimenter som viste at rovbjørnedyret Milnesium lagniappe oppdaget spor av et potensielt byttedyr Macrobiotus acadianus. Men også ny kunnskap om ulike arters genom, hvilke gener som regulerer cryptobiose og hva som påvirker bjørnedyrs evne til å overleve tørke, lave temperaturer og stråling ble presentert. Kanskje mest imponerende av alt: Japanske forskere har nå lest og analysert hele 52 bjørnedyrgenomer.

Ramazzottius og Hypsibius følger foredraget til Roberto Guidetti.

Prosjektet Bjørnedyr i norske skoger bidro med to postere på konferansen, og fikk gode tilbakemeldinger på innhold og foreløpige resultater. Masterstudent Lasse Topstad ved NTNU Vitenskapsmuseet fikk diskutere resultatene sine med fagfeller fra fjern og nær, og nyttige input for det videre arbeidet med oppgaven.

Lasse Topstad diskuterer resultater i prosjektet med andre deltakere på konferansen.

I motsetning til mange konferanser, opplever de internasjonale bjørnedyrsymposiene økende tilslutning. Årets møte med 140 deltakere var det største så langt. Mon tro om det blir enda flere som møtes i Krakow om 3 år?

 

Det er et vanskelig spørsmål å svare på, for det finnes garantert mange uoppdagede arter innenfor Norges grenser. Ja, til og med for vitenskapen. Men, nå finnes det i hvert fall en oppdatert oversikt over hvilke kjente arter som er registrert! Terje Meier, som også er med i Bjørnedyr i norske skoger, har nylig publisert en oversikt over norske bjørnedyr i tidsskriftet Fauna norvegica.

Terje Meier er forfatter på en oversiktsartikkel om norske bjørnedyr. Bildet er fra sommerens (2017) feltarbeid i Skråstadheia utenfor Kristiansand. Foto: Torbjørn Ekrem CC-BY.

Hva er så status? Jo, hele 146 bjørnedyr-arter er funnet i Norge. Dette inkluderer Svalbard, som så langt huser 97 arter. Fordelingen av arter på fylker i fastlandsnorge er på ingen måte jevn, og 13 fylker har færre enn 10 arter registrert. Disse tallene reflekterer nok heller ujevn innsamling enn faktisk ujevn fordeling, for det er vel ingen som tror at det bare finnes en art bjørnedyr i Telemark! Vi regner med at Bjørnedyr i norske skoger vil gi oss mange nye funn i mange fylker. Hvem blir den første til å registrere en bjørnedyr-art fra Møre og Romsdal?