Villsvinet er et pattetyr nært beslektet med den tamme grisen. Det vitenskapelige navnet er Sus scrofa. Villsvinet kan bli opptil 180 centimeter langt og 200 kilo. Pelsen er gråbrun og beskyttende mot vær og vind. Villsvinpurka kan få 3-8 unger, som er lyse med gule og brune striper.
Sibirtigeren er omtrendt 1,5 meter høy over hodet, og nesten 3 meter lang. Halen utgjør 1 meter av den totale lengden. Den er gylden brun med tynne, brunsvarte striper. Den er lysere mot undersiden, og mørkere på ryggen. Stripene er også mørkere på ryggen og lysere under. Tigeren har klare, grønngule øyne. Potene er store og kraftige med klør. Den har fem klør på hver forpote og fire på hver bakpote. les mer »
Denne gaupa (Lynx lynx) står i utstillingen ”Fra Noahs ark til dobbel helix” på NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim. Den står sammen med grevling, rødrev, fjellrev, snøugle og vaskebjørn.
På Vitenskapsmuseet i Trondheim er det en brun anakonda som måler ca 4 – 5 meter i lengde, og ca 10 – 15 cm i diameter. Slangen kveiler seg rundt en stokk, med hodet ned mot bakken og kroppen vender oppover mot ”himmelen”. Slangen viser oss sitt fryktinngytende gap, med sine mange, skarpe tenner.
Denne helleristningssteinen med båter som motiv er funnet ved Selbusjøen og ble laget en gang i løpet av bronsealderen. Steinen er ca 1 meter lang og en halv meter bred. Helleristningene er på størrelse med et vanlig A4-ark og motivet viser to båter med to sirkler. Steinen kan du nå finne på Vitenskapsmuseet i Trondheim.
Dette er et norsk sverd av jern fra 850-900 tallet. Sverdet er i bemerkelsesverdig god stand med tanke på at det er ca 1000 år gammelt. Det har nemlig aldri ligget i jorden! les mer »
En runebomme er en sametromme som opprinnelig ble brukt av sjamanen og de fleste arktiske folk. Når instrumentet blir brukt under joik eller sjamanisme slår sjamanen på trommen med en hammer laget av reinhorn.
I 1888 la Fridtjof Nansen og følget hans ut på en ekspedisjon med mål om å krysse Grønland på ski. Etter vellykket kryssing rakk de ikke siste båten hjem til Norge, og måtte overvintre hos inuittene i Godthåb på Grønland. På NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim henger anorakken som Nansen laget under overvintringen.
Primstav er en gregoriansk kalender av tre der hver dag i året er skåret inn som en strek eller hakk. Den ene siden viser sommerhalvåret og den andre siden viser vinterhalvåret.
Spannformete leirkar en spesiell type keramikk som ble produsert i Norge i folkevandringstid (ca. 400–600 e.Kr.).
Til sammen har hele 20 kjempeblekkspruter drevet i land langs norskekysten. Seks av disse har blitt funnet i Trondheimsfjorden: To i Hemne, tre i fjæra på Ranheim og én på Levanger. På NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim er flere av disse kjempeblekksprutene å finne i magasinene i kjelleren, og en modell i full størrelse henger i taket i ett av utstillingsrommene. les mer »
Isbjørnen er verdens største nålevende rovdyr. Vekten varierer derimot svært mye mellom hanner og hunner og vekten kan også variere voldsomt i løpet av sesongen. Isbjørner finnes i arktiske strøk hvor det er tilgang til sjøis store deler av året. De lever hovedsakelig av sel og kjennetegnes på den skittenhvite kraftige pelsen. les mer »
Nebbdyret (Ornithorhynchus anattinus) er et kloakkdyr som kun lever i det østlige Australia og Tasmania. Nebbdyret er en av de få pattedyrartene i verden som legger egg. les mer »
Elg er norges største pattedyr, og forekommer i Skandinavia, Finland, det tidligere Sovjetunionen, Polen og fra Alaska til Nord-Amerika i tillegg til Norge. Elgen hører til hjortefamilien. les mer »
Dugongen (Dugong dugon) er et planteetende pattedyr som tilhører sjøkufamilien. Den lever i Det indiske hav og er utrydningstruet.
For 135 år siden sendte et voldsomt utbrudd i vulkanen Askja på Island aske helt til Østersjøen. Noe av nedfallet havnet i Trøndelag.
I Trondheim, en liten by ved verdens utkant, fantes en gang en biskop med enorm appetitt på naturvitenskap. Samtidig levde i Sverige en driftig naturviter som ble anklaget for gudløshet av sin biskop.
Koala,pungbjørn (Phascolarctos cinereus)
Familie: Phascolartidae
Utbredelse: Sør- og østlige Australia
Føde: Blader på eukalyptustreet
Størrelse: ca 60 – 80 cm, 5-12 kg, opptil 85 cm lang. Hannen er størst.
Levealder: ca. 13-18 år
Formering: paringstid oktober – februar,1 unge hvert annet år
Fjellreven (Alopex lagopus) finnes i utstillingen «Fra Noas ark til dobbel helix» og er et av rovdyrene i den norske faunaen. Eksemplaret som er stilt ut her ble påkjørt i Finse. Den er i vinterpels og av fargevarianten «hvitrev».
Soldatara (ara militaris) er en relativt liten papegøye av arafamilien. Den er vanligvis 70-80 cm lang. Den har sterke farger der olivengrønn er den mest fremtredende.
NTNU Vitenskapsmuseet har bevart noen av sine gamle utstillinger. En av disse er Trøndelagsdioramaet fra 1960, med fugler i trønderske landskapstyper. På en furustamme i denne naturtro kulissen sitter en gjøk. Det finnes 127 arter av gjøk i verden, men bare to av disse hekker i Europa, og bare en av dem er vanlig i Norge, Cuculus canorus. les mer »
artiklene