En runebomme er en sametromme som opprinnelig ble brukt av sjamanen og de fleste arktiske folk. Når instrumentet blir brukt under joik eller sjamanisme slår sjamanen på trommen med en hammer laget av reinhorn.Runebommen på NTNU Vitenskapsmuseet
Som de fleste andre runebommer så har eksempelet på NTNU Vitenskapsmuseet en ramme av mørkt tre. På selve trommen er det trukket et reinsdyrskinn over, der det er malt på forskjellige figurer med reinsdyrblod. Det mest brukte symbolet er en rombeformet sol. Figurene er malt på i to rader; de øverste står for de regjerende gudene, og den nederste står for hendelser i livet deres. [1]
Det er en hammer utstilt sammen med runebommen, som trolig er laget av reinhorn, ettersom dette er vanlig etter gamle tradisjoner. [2]
Runebommen som er på NTNU Vitenskapsmuseet er en del av Gunnerus naturaliesamling. Biskop Johan Gunnerus var med på å etablere Norges første vitenskaplig institusjon. Johan Gunnerus ble født i 1718 og døde i 1773. Han var biskop i Trondheims stift i 15 år. [3]
Bruk av runebommen
Runebommen på NTNU Vitenskapsmuseet
Runebommen er ofte brukt under ofring og rituelle samlinger. Trommen ble brukt under joik og sjamanisme som begge er vanelig for samene. Joik er en form for sang, og sjamanisme er et ritual der samene forsøker å få kontakt med gudene. Sjamanen er et menneskelig medium som kan få kontakt med Gudene.
De brukte å gi bein og horn av hvit rein som ofring til sola og for å ære gudene. Dette skulle sikre dem lykke og glede med resten av livet. [4]
Det er en del som bør kommenteres her. En ting er hovedtendensen: at runebomma er «brukt under joik eller sjamanisme». Det blir som å si at biler er brukt under samferdsel. Runebomma bruktes til å hensette seg i transe, eller til spådomskunster. Ettersom Gunnerus’ runebomme er fra det sørsamiske området, er det sannsynlig at den mest ble brukt til spådommer. Ingen kilder forteller om at runebomma ble brukt i forbindelse med ofringer. Jeg er også usikker på hva som menes med «rituelle samlinger»; vi kjenner ikke til «husandakter» eller andre religiøse kollektive ritualer fra kildene til samisk religion.
Det er også et del andre detaljer her. I bloggteksten står det at tegnene er malt med reinsdyrblod. Th Petersen (1931) antydet at tegnene på Gunnerustromma kunne være malt med reinsdyrblod eller olderbark. Ernst Manker (1938) drøfter Petersens vurdering, men konkluderer med at det må være olderbark («Indessen spricht die völlige gleichheit der farbe mit der des üblichen erlenrinden exstrakts nicht für verwendung von retierblut.»). Orebark/olderbark er tilsynelatende det vanlige å bruke. Hvis Vitenskapsmuseet har gjort en ny analyse av tromma, slik at det nå er avklart at det er brukt reinsdyrblod, så vil jeg gjerne ha referansen til denne.
I bloggteksten står det videre at «figurene er malt på i to rader». Det er en god beskrivelse av trommer fra lulesamisk og nordsamisk område. I det sørsamiske området er det, som på Gunnerus-tromma, vanlig med figurene spredt langs kanten, rundt det sentrale solsymbolet. Man kan spørre seg om elevene har studert tromma eller goglet etter egnede generaliseringer.
At man ofret «horn og bein av hvite reiner til sola» er i beste fall en fri gjengivelse av den dokumenterte skikken med beingjemmer. (Andersen 2008; saivu.com; Ljungdahl 2010). Hvorfor bare hvite? Jeg ser at elevene har brukt en privat hjemmeside som kilde i to tilfeller. Den lenken er død nå, men jeg har mine anelser om nøyaktigheten.
Mitt eget engasjement i dette spørsmålet er knyttet til at jeg har noen studiepoeng i sørsamisk historie, og at jeg i ettertid har skrevet flere artikler om dette på Wikipedia. Jeg kom over denne bloggposten da jeg goglet etter supplerende kilder til den artikkelen jeg nå holder på med: https://no.wikipedia.org/wiki/Runebomme. (Wikipedia bør aldri brukes ukritisk, men hvis Wikipediaartikler inneholder et bredt utvalgt kilder og litteraturhenvisninger, så er det en grei indikasjon på at du kan stole litt mer på dem.)