Vitenwiki (arkiv)

28. mars 2011

Tove Eivindsen — Mon, 28 Mar 2011 06:54:09 +0000

Det er mange spennende prosjekter som har fått Nettskap-midler 2.0-midler, og nå har del- og sluttrapportene startet å komme inn.

Blant dem er Vitenwikis rapport – så om du vil lese den, eller noen av de andres er det bare å klikke her.

22. mars 2011

Lise Mariann Alsli — Tue, 22 Mar 2011 12:04:07 +0000

Velkommen til oss!

NTNU Vitenskapsmuseet har nå gleden av å ønske din klasse velkommen til en annerledes skoledag der dere får lære om utfordringer i forhold til kildekritikk, innsikt i hva som er sikre kilder samt deling og rettigheter på informasjon funnet på internett.

Vitenwiki er et halvdagsopplegg for videregående klasser. Elevene jobber i «team» som fokuserer på museets gjenstandsmateriale og deretter benytter nettkilder aktivt for å finne mer informasjon om utvalgte gjenstand. Elevene deles inn i team på 3-4 elever. Disse teamene fordeles på 5 mac-stasjoner. Hver klasse må derfor deles inn i to gjennomføringer for å få det til å gå opp. Hvert team skriver en artikkel ut i fra en valgt gjenstand de finner i utstillingene våre. Resultatet, en artikkel med bilder og henvisninger, blir lagt ut her på Vitenwikis nettsider.

Prosjektet passer fint å knytte opp mot norskfaget, naturfag og eldre historie men vi er åpne for alle klasser som finner dette interessant både i forhold til tema og metode.

Benytt sjansen til en annerledes historie- eller naturfagdag.
Lær mer om kildebruk og referanseføring.
Bli med på å skape en nettbasert kunnskapsbase.

Varighet: Ca. 3-4 timer
Antall elever: 15-20 elever (En klasse deles i to grupper)

23. november 2010

Tove Eivindsen — Wed, 24 Nov 2010 14:25:11 +0000

Nå har den siste av de tre pilotklassene fullført, og vi er i gang med å evaluere.

Prosjektgruppa (Solbjørg, Lise Mariann, Guro og meg) hadde møte før helga, og gikk gjennom elevenes tilbakemeldinger.

Noen glimt:

70 % sier de lærte noe nyttig om «deling, ikke stjeling» på internett.
66 % sier det var mer motiverende at resultatet kommer på nett med en gang.
67 % sier dagen var bra eller veldig bra.
69 % sier Vitenwiki var lærerikt.

I tillegg diskuterte vi endringer i opplegget, som vi håper blir en del av skoletjenestens tilbud her på museet neste år. Blant annet tror vi halvdagsopplegg går bedre, en hel dag er for lenge i forhold til hvor raskt elevene jobber. Mindre grupper tror vi også er heldig, slik at de blir færre forfattere som skal samarbeide om hver artikkel.

Vi vil også bruke mer tid på å forklare kjernen i prosjektet – hvordan en skal skille mellom troverdige og ikke troverdige kilder på nett, og hvor en kan finne gode, kvalitetssikra og offentlige sider.

Alt dette skal selvsagt formuleres i en rapport til Fornyingsdepartementet, (som vi igjen takker for finansieringen!). Vi jobber også med håndbok for opplegget framover.

18. november 2010

Tove Eivindsen — Wed, 24 Nov 2010 14:17:36 +0000

Inspirerande ord i Dag og tid sist fredag: I eit intervju seier romanforfattar og filosof Umberto Eco:

«I framtida vil utdanning ha som mål å lære kunsten å filtrere. Det er ikkje naudsynt å lære kvar Katmandu ligg, eller kven som var den første franske kongen etter Karl den store, for slikt finn ein overalt. Derimot burde ein be studentane undersøkje femten nettstader for å finne ut kven som etter deira meining er den mest truverdige. dei må lære kunsten å samanlikne.»

For å sitere kollega Arnfinn, «Han la det fram på ein slik måte at ein kunne nesten tru det var han som dreiv Vitenwiki. Artig.»

Det synest vi også! takk for tipset!

Team Cybertiger

Team Cybertiger — Mon, 15 Nov 2010 12:01:46 +0000

Vi er en gruppe på 6 personer, 2 gutter og 4 jenter. Vi heter Anders, Jens, Gina, Tina, Sunniva og Julie. Vi går på Adolf Øien i klasse 1STA-A. På vitenskapsmuseet har vi lært mye, og hatt det veldig gøy. Maten var også god. Vi er også en veldig engasjerende gruppe, med gode verdier. Vi er Team Cybertiger, og vi takker for oss! Takk x6!

Team Triumph

Team Triumph — Mon, 15 Nov 2010 12:00:45 +0000

Vi er Sander, Fredrik, Johannes, Caroline og Rebecca fra 1sta-a ved Thora Storm avd. Adolf Øien.

Villsvina

villsvina — Mon, 15 Nov 2010 11:43:36 +0000

Vi er seks elever fra Adolf Øien, og kaller oss villsvina fordi vi skriver om de fabelaktige villsvinene. Gruppa består av Mia, Olav, Tore, Tora Marie, Hilde og Fanny. Vi syns denne dagen har vært interessant og lærerik. Vi har lært mye om villsvin i verden.

Team Quad

Team Quad — Mon, 15 Nov 2010 11:42:54 +0000

Vi er Benjamin, Amalie, Marie, Margrete, Marit og Alexander fra klasse 1STA-A ved Adolf Øien skole. Vi er en glad og sprudlende gjeng.

Villsvin

villsvina — Mon, 15 Nov 2010 11:39:58 +0000

Villsvinet er et pattetyr nært beslektet med den tamme grisen. Det vitenskapelige navnet er Sus scrofa. Villsvinet kan bli opptil 180 centimeter langt og 200 kilo. Pelsen er gråbrun og beskyttende mot vær og vind. Villsvinpurka kan få 3-8 unger, som er lyse med gule og brune striper.

: Villsvinet på NTNU Vitenskapsmuseet er 120 år gammelt

Halen kan bli opp til 15 til 20 centimeter. Purkene veier rundt 150 kilogram, mens rånene veier rundt 250. Villsvinet har en mer slankere kropp enn den vanlige grisen. I tillegg til at pelsen er gråbrun, er den langhårete om vinteren slik at den beskytter mot vinterkulda. De har kraftige hjørnetenner som vokser hele livet. De bøyes gradvis oppover med tiden. ^[1]

Det er funnet spor av villsvin i Østfold som daterer seg helt fra 7500 år f.Kr og i Sør-Sverige fra 8600 f. Kr. Villsvinet var på den tiden en kilde til ernæring og beinene ble brukt. ^[2]

Villsvin bruker sine gode luktesans aktivt for å finne føde og for å oppdage andre rovdyr. Den gode luktesansen hjelper villsvinet til å oppdage mat gjemt under bakken, men det gjør dem også til skadedyr for bønder når de finner/ødelegger dyrket mark. ^[3]

: To pattedyr sammen: Villsvin og Tora Marie

Man finner villsvin i store deler av verden. I Europa kan man finne villsvin i bl.a. Danmark, Finland og deler av Tyskland. I Norge har villsvinene lenge vært utryddet, men er nå i ferd med å returnere til landet. Svinene kommer over grensen fra Sverige, der villsvinene har opprettholdt en stor bestand. I Nord-Ameria, New Zealand og Australia har villsvin blitt innført av mennesker. De har forsvunnet i mange land på grunn av jakt, og er derfor utrydningstruet. Det har vært mange forsøk på å få de tilbake, men uten hell. Villsvinet er sosiale dyr som ferdes i store flokker på opptil 100 individ. Flokkene består av purker, unger og ungdyr. Hannene ferdes for seg selv og oppsøker kun purkene i forbindelse med paringstiden^[4]

Signet med magiske figurer

Team Triumph — Mon, 15 Nov 2010 11:37:34 +0000

Signet (av lat. Signetum) er et stempel til å lage avtrykk i voks eller brevlakk. Avtrykket blir kalt segl. Signeter kan være laget av ulike materialer som sølv, kobber eller stål.

To signeter er utstilt ved NTNU Vitenskapsmuseet, i utstillingen «1760- vitenskapen i verdens utkant». De ligger i en monter med blant annet apotekgjenstander. Signetene har merkelige tegn inngravert på den metallplaten som ble brukt som stempel. Segl som viser voksavtrykk av tegnene ligger ved siden av. De magiske tegnene skulle beskytte mot sykdommer. ^[1]. Begge signetene er laget av stål, og de er ikke så store. Den ene er litt over 3 centimeter, den andre mellom 5 og 6 centimeter i diameter.

: Signet med magiske figurer. Foto fra NTNU Vitenskapsmuseet

Signetene er fra 16 – 1700-tallet. Vi vet ikke akkurat hvor signetene fra NTNU Vitenskapsmuseet kommer fra, men vi vet at signeter veldig ofte ble brukt i Europa på 1600-tallet. ^[2]

Gjennom tidene har signeter vært brukt til å sette identifikasjon på dokumenter og brev. Utover å markere hvem avsenderen av brevet eller skribenten av dokumentet er, kan signeter ha religiøse eller overnaturlige virkninger. Det er i denne kategorien vi finner disse to signetene fra NTNU Vitenskapsmuseet.^[3]

^[1] Signet T12961↩
^[2]Det store norske leksikon Signet ↩
^[3]Wikipedia Signet ↩