Hopp til innhold

Forfatter: Lasse Topstad

Masterstudent i økologi og systematikk ved NTNU og Università degli Studi di Modena e Reggio Emilia. Nestleder i Biologer Uten Grenser

Om Lasse Topstad

Masterstudent i økologi og systematikk ved NTNU og Università degli Studi di Modena e Reggio Emilia. Nestleder i Biologer Uten Grenser

Publisert Legg igjen en kommentar til Bjørnedyr forstørret opptil 60.000 ganger!

Kartleggingen av den norske bjørnedyrdiversiteten går stadig fremover, og siden sist har det skjedd litt av hvert. Prøver fra flere lokaliteter har blitt gjennomgått, DNA har blitt ekstrahert fra en rekke arter, og Lasse har deltatt på morfologikurs i regi av ForBio og DLN. Her har han blant annet utforsket bjørnedyrene på forstørrelser opptil 60 ganger større enn hva et vanlig lysmikroskop gir. Med andre ord 60000 ganger forstørrelse! Denne typen utstyr, kalt Scanning Electron Microscope (SEM) er vanskelig å håndtere, samt svært dyrt, og det er derfor ekstra morro at Lasse fikk delta på kurset, som ble holdt sammen med russiske, franske, polske, tyske og svenske studenter. Under ligger noen av bildene Lasse tok på kurs. Alle bildene viser scale bar i høyre hjørnet, samt innstillinger brukt. Merk at en del av bildene er tatt på 1000x-2000x forstørrelse, og at det bare er noen av bildene som er på 60000x. Forstørrelse på hvert bilde er nevnt i boksen kalt "Mag".

Nærbilde av bakdelen til arten Calohypsibius ornatus med sine 8 rader med pigger. Dette er en eutardigrad man kan finne i mose og lav hvis man er ekstra heldig! Lasses favorittart. Foto: Lasse Topstad
Lateralt bilde av Calohypsibius ornatus, samt dorsal vinkel av en ukjent Echiniscus-art, hvor hodet dessverre er skjult. Foto: Lasse Topstad
En art i Macrobiotus hufelandi-gruppen som har skrumpet litt inn under preparering. Til høre ser man nærbilde av bakbeina til Diploechiniscus oihonnae. Foto: Lasse Topstad
Diploechiniscus oihonnae fra rygg- og bukside. Veldig kult art! Foto: Lasse Topstad
Fire bilder av en art i hufelandigruppen (Macrobiotus cf. hufelandi). Bildet oppe til høyre viser bakbeina, bildet nede til venstre viser klør på beinpar nr 3, mens bildet nede til høyre viser prosesser rundt en pore lokalisert helt ute på hver fot. Foto: Lasse Topstad

Nå venter enda en liten uke med kurs for Lasse, hvor han skal få prøve seg på andre bildetakningsteknikker liknende SEM som ble brukt på bildene over. Disse teknikkene er TEM, CLSM, microCT og Histologi. Deretter kan også han ta seg en liten ferie.

Publisert Legg igjen en kommentar til Et første innblikk i prøvene fra Skråstadheia

Etter innsamlingen av prøver i Skråstadheia på det varme Sørlandet, dro prosjektets masterstudent Lasse Topstad sørover til enda varmere strøk; nærmere bestemt Modena i Italia. Her har den anerkjente bjørnedyreksperten Roberto Guidetti lært ham opp både innen taksonomi og systematikk, samt alt av protokoller og metodikk som anvendes på bjørnedyr. Etter to intensive uker med trening, bega Lasse seg ut på sin første prøve - sample 215. Denne moseprøven, bestående av Matteflettemose (Hypnum cupressiforme) fra øvre del av Havsåsen i Skråstadheia, ble kjørte gjennom prosjektets protokoll før den ble gjennomsøkt i stereolupe på leting etter bjørnedyr.

Det viste seg at prøven skjulte hele 424 individer og 66 egg, tilhørende minst 6 arter! Artene tilhører sannsynligvis blant annet slektene Minibiotus, Macrobiotus, Diphascon, Calohypsibius, Pseudechiniscus og Echiniscus, og bildene under er av de første individene som ble funnet.

 

Eutardigrader sannsynligvis tilhørende slektene Minibiotus og Macrobiotus. Foto: Lasse Topstad, CC-BY


  
Det er funnet flere individer av den relativt sjeldne, og ikke minst kule slekten Calohypsibius. Foto: Lasse Topstad CC-BY
Heterotardigrader, sannsynligvis fra slekten Echinischs. Foto Lasse Topstad, CC-BY

  
Nærbilde av Pesudechiniscus,som det har blitt funnet i underkant av 15 individer av. Foto: Lasse Topstad, CC-BY


Innskrumpet, men likevel fullt gjenkjennelige Diphascon slekten med sitt fleksible, lange munnapparat. Sannsynligvis Diphascon pingu gruppen. Foto: Lasse Topstad, CC-BY

Alle individer og egg har så langt blitt montert på permanente preparater, og vil gås gjennom for artsidentifikasjon etter hvert som preparatene er tørre. I mellomtiden ble sample 230, som består av lav, påstartet, hvor det til vår store overraskelse fantes enorme mengder Heterotardigrader. I skrivende stund har det blitt funnet og preparert over 1100(!!!) individer, og det gjenstår fortsatt mange hundre til! Likevel har det bare blitt funnet 21 egg! Forklaringen ligger i at Bjørnedyrene fra moseprøven hovedsaklig var Eutardigrader, som oftest legger egg fritt, mens lavprøven nesten utelukkende var Heterotardigrader, hvor de aller fleste arter legger eggene i gamle exoskjeletter, såkalte exuviae. Det kan se ut til at våre eksperter Terje Meier og Ingemar Jönsson gjorde en ekstremt god jobb med å peke ut potensielle bjørnedyrhabitater i felt!

 

Det blir meget spennende å se hvilke arter vi så langt har fanget, spesielt med tanke på at området aldri har blitt undersøkt for bjørnedyr før!
De første prøvene indikerer at prosjektet har gode data i vente, og vi gleder oss til å fortsette med utforskingen av Skråstadheias tardigrader!