Isbjørn er vel den bjørnen en vanligvis kobler med is, men et spennende funn i Meldal i 2014 viser at også brunbjørnen kan oppsøke isdekte områder. Dateringen av den gjør at vi må tenke nytt omkring fonnefunn i fjellet.

I løpet av sommeren 2014 var det kraftig issmelting i store deler av fjellheimen. Mange steder smeltet gamle snøfonner nesten helt vekk. Slike «evige» fonner er ofte godt synlige fra bygda flere steder i Norge og at de nå smelter vekk bekymrer mange. Dette gjelder også fonna på Resfjellet i Meldal, som ble nesten helt borte det året. I løpet av høsten tok en lokal hytteeier, Odd Olav Mosbakk, turen opp til fonna for å undersøke de små flekkene som var igjen og oppdaget at det var smeltet fram to hodeskaller av rein med gevir og en bjørnekjeve. Funnene ble varslet til NTNU Vitenskapsmuseet og ble senere samlet inn med hjelp fra Statens naturoppsyn.

Størrelsen på fonna og den relativt lave beliggenheten gjorde at vi ikke forventet noen høy alder på disse funnene da vi nylig fikk dateringsrapporten. Resultatene viste som forventet at de to reinsbukkene ikke var så gamle. Den ene døde en gang midt på 1950-tallet, den andre mellom 2005-2008, og DNA-prøver viste at begge var tamrein. Bjørnen var derimot mye eldre og hadde vandret rundt i Meldal i begynnelsen av vikingtida! Funnet gjør at vi nå må tenke mye større når det gjelder både natur- og kulturhistorie som smelter fram fra isen. Det er potensielt mange flere fonner som kan inneholde gamle funn og som derfor bør undersøkes.

Hva bjørnen i sin tid gjorde oppe på fonna vet vi ikke. Kanskje vil mer av den smelte fram senere. Det er så lite bjørn i Norge i dag at vi vet lite om dens aktivitet i høyfjellet, og det er uvanlig at de blir observert så høyt oppe. Fra Nord-Amerika vet vi at brunbjørnen i blant oppsøker snøfonner i fjellet. De vandrer over fonnene for å komme seg enda høyere på leting etter insekter i steinura. Isen og snøen ser også ut til å stimulere lekeadferd, og blir brukt til å kjøle seg ned på varme sommerdager.