Mens høydepunktet med sommersesongen er å gå ut i felt og oppdage framsmeltede skatter langs iskanten, er den beste delen av vintersesongen når resultatene fra ¹⁴C-analysene begynner å tikke inn. Først da får man en forståelse av hvor verdifulle funnene du gjorde var og hvor viktig innlandsisen har vært for dyr i flere tusen år.

Alderen på gamle organiske funn kan bestemmes gjennom en metode kalt karbondatering, eller ¹⁴C-datering. Dette gjøres ved å måle konsentrasjonen av en radioaktiv karbonisotop, ¹⁴C, som brytes ned i jevn hastighet etter at en organisme dør. En mer detaljert beskrivelse kan du finne her, men resultatet er at vi får en ganske nøyaktig beregning av når dyret døde, f.eks. for 2483 år siden ± 49 år. Så langt har vi datert mer enn 100 dyrerester fra isbreer og snøfonner i Skandinavia, og dokumentert en kontinuerlig tilstedeværelse av dyr på isen i mer enn 4000 år. Ennå vet vi ikke hvor langt tilbake i tid vi kan strekke denne tidsserien etter hvert som isen smelter og flere funn dukker opp. Lignende funn fra områder i Yukon har produsert mer enn 9000 år gamle dyrerester!