Det er ikke bare reven som rasker over isen, også jerven kan godt finne på å ta turen til isdekte landskap.

På latin kalles jerven Gulo som betyr noe sånn som fråtser eller storeter. Tidligere trodde man at jerven var så umettelig at den åt helt til magen ble så stram som et trommeskinn. Deretter presset jerven seg gjennom en trang passasje mellom to trær, slik at maten ble klemt ut av kroppen og den kunne da fortsette å spise igjen. I virkeligheten er jerven svært flink til å ta vare på maten sin og lagrer mat til dårligere tider i ulike spiskammers omkring i området sitt. Snøfonner er et av disse.

Sommeren er generelt magrere tider for jerven, spesielt for tisper med valper. Å ha tilgang på matlagre da er ofte helt avgjørende for suksess. Varmen om sommeren gjør at maten råtner raskere, så det er viktig å finne matlagre som er kjølige. Snøfonner er derfor ideelle og det er kjent at jerven lagrer bytterester i disse.

Mange av beinfunnene som smelter fram fra snøfonner har spor etter rovdyrtenner og er kanskje rester etter jervens kjøleskap. Det er også en del smådyr, som fugleunger, som noen må ha bragt opp til fonnene. Det er vel liten grunn til å tro at folk har dradd med seg fugleunger opp hit, er det jerven som har vært på ferde?