Sommerlarm

Mennesket og datering

By lisemab

Dagen startet med samling på Vitenskapsmuseet. Deretter gikk vi samlet til Kunnskapssenteret (medisinsk museum) på St. Olavs hospital.

Fremme på Kunnskapssenteret. Litt lek før alvoret begynner. Foto: Grethe Sundet Haugen, NTNU Vitenskapsmuseet
Fremme på Kunnskapssenteret. Litt lek før alvoret begynner. Foto: Grethe Sundet Haugen, NTNU Vitenskapsmuseet

På medisinsk museum møtte vi Ivar og Henrik (patolog, stiller diagnoser) som fortalte om utstillingen med tema «Ung helse». Her fikk vi blant annet lære om hvordan barn opplever sykehuset og hvilke sykdommer barn kan få. I utstillingen kunne man prøve seg på kikkhullsoperasjon med perler. Det er ikke så enkelt som man skulle tro. Vi fikk også ta på et plastinert menneskehjerte, hvor væska er byttet ut med silikon slik at formen bevares.

Hvordan er det egentlig å være barn på sykehus? Foto: Grethe Sundet Haugen, NTNU Vitenskapsmuseet
Hvordan er det egentlig å være barn på sykehus? Foto: Grethe Sundet Haugen, NTNU Vitenskapsmuseet
Å være kirurg er jammen ikke bare enkelt. Foto: Ingvild Skau Mjelde, NTNU Vitenskapsmuseet
Å være kirurg er jammen ikke bare enkelt. Foto: Ingvild Skau Mjelde, NTNU Vitenskapsmuseet
Slik ser et menneskehjerte ut. Foto: Grethe Sundet Haugen, NTNU Vitenskapsmuseet
Slik ser et menneskehjerte ut. Foto: Grethe Sundet Haugen, NTNU Vitenskapsmuseet

Neste stopp var Laboratoriesenteret. Her besøkte vi disseksjonslaboratoriet og anatomisk samling. På anatomisk samling kunne vi se flere ekte organer fra mennesker og skjeletter av andre dyr for sammenligning. Vi fikk blant annet ta på menneskehjerter, hjerner, nyre og et hode delt på midten. Dette var litt ekkelt for mange, og flere mistet matlysten da dette var siste stopp før lunsj.Det er litt rart å tenke på at vi alle sammen ser sånn ut inne i oss.

Etter lunsj gikk vi samlet til Nasjonallaboratoriet for datering på Gløshaugen. Her møtte vi Martin og Einar som fortalte oss mye vi ikke visste fra før. Gruppa ble delt i to, slik at vi fikk lære om både datering med årringer og datering ved hjelp av karbon-14. Vi lærte for eksempel at en kald sommer vil lage en tynn årring, mens en varm sommer vil lage en tykkere årring, ettersom treet vokser mer når det er varmt. Og ved å telle årringer på et tre kan man finne ut nøyaktig hvor gammelt et tre er.

Ved å telle årringer kan man vite akkurat hvor gammelt et tre ble før det døde og er man dateringsforsker kan man også finne ut akkurat når et tre levde. Foto: Grethe Sundet Haugen, NTNU Vitenskapsmuseet
Ved å telle årringer kan man vite akkurat hvor gammelt et tre ble før det døde og er man dateringsforsker kan man også finne ut akkurat når et tre levde. Foto: Grethe Sundet Haugen, NTNU Vitenskapsmuseet

Under omvisningen i 14C-laboratoriet møtte vi Brunhilde; maskinen som teller antall karbon-14 i et materiale og som dermed finner ut hvor gammelt det er.

Brunhilde er en kjempestor maskin som kan finne ut akkurat hvor gammel en gjenstand er, så lenge den tingen en gang har vært noe levende (bein, tre, kull, skinn osv.) Foto: Ingvils Skau Mjelde, NTNU Vitenskapsmuseet
Brunhilde er en kjempestor maskin som kan finne ut akkurat hvor gammel en gjenstand er, så lenge den tingen en gang har vært noe levende (bein, tre, kull, skinn osv.) Foto: Ingvils Skau Mjelde, NTNU Vitenskapsmuseet
Tenk at forskere kan finne ut at det går an å datere på denne måten. Det er ganske utrolig. Foto: Ingvild Skau Mjelde, NTNU Vitenskapsmuseet
Tenk at forskere kan finne ut at det går an å datere på denne måten. Det er ganske utrolig. Foto: Ingvild Skau Mjelde, NTNU Vitenskapsmuseet

Etter besøket på Nasjonallaboratoriet tok vi bussen tilbake til museet hvor vi hadde en avsluttende samling. Vips så var dag 4 over. Bare en dag igjen før første gjeng av årets sommerlarmdeltagere er ferdig med uka si hos oss.



Legg igjen en kommentar