Evolusjon!

Den kambriske bris

By Hans K. Stenøien
Opabinia, et ganske rart dyr med en ganske begrenset opptreden? (Illustrasjon: Wikipedia)

Utvikling av livsformer kan ha skjedd på to fundamentalt forskjellige måter. Darwin mente at evolusjon skjer gradvis gjennom ørsmå steg over veldig lang tid. Mange fossilfunn tyder imidlertid på noe annet. Fossiler fra planter og dyr gir ofte inntrykk av at evolusjon kan skje med veldig ulik hastighet i ulike perioder. I stedet for en gradvis utvikling ser man at utviklingen av og til skjer veldig raskt en begrenset tid, mens det knapt skjer noen utvikling i lange tidsrom etterpå. Stephen Jay Gould kalte dette mønstret for ”punktert likevekt”: lange perioder med lite evolusjon innimellom avbrutt av eksplosjonsartet evolusjon. Men nye funn tyder på at bildet er noe mer nyansert.

Favoritteksemplet på punktert likevekt har vært den såkalte kambriske eksplosjon for om lag 540 millioner år siden. I løpet av relativt kort tid dukket plutselig myriader av livsformer opp, inkludert hovedgruppene av kompliserte dyregrupper som lever den dag i dag. Noen millioner år senere forsvant store deler av denne diversiteten i noe som fremstår som en masseutryddelse av arter.

Men kanskje var ikke den kambriske eksplosjonen så dramatisk som man hittil har trodd. Man har funnet fossiler av kompliserte livsformer som levde mange millioner år tidligere. Man har også nylig gjort fossilfunn av en lang rekke kompliserte vesener som må ha levd i tiden etter den antatte masseutryddelsen. Dette kan tyde på to ting. For det første skjedde det antageligvis en mer gradvis utvikling av kompliserte dyr, slik at ikke all diversitet plutselig dukket opp av nærmest intet. For det andre er det ikke sikkert at evolusjonen av kompliserte livsformer nødvendigvis ble avbrutt av noen stor masseutryddelse av arter for om lag 500 millioner år siden.

Hvis dette siste er riktig, hvis evolusjon er mer gradvis og mindre punktert enn begrensede fossildata har tydet på, så stemmer det bra overens med resultater fra molekylære studier. Mark Pagel og andre har foretatt stor-skala studier som viser at evolusjon på gen-nivå hos alle studerte livsformer ofte skjer som en gradvis prosess, av og til i form av vekselvis sakte/rask evolusjon som Gould argumenterte for. I livets utvikling har det kanskje ikke vært spesielt mange eksplosjoner , men heller ulike vindstyrker til ulike tider.



Kommentarer

Audun Narvestad 19 jan 2011

Jeg har et enkelt spørsmål?

Hvilke beviser er det for evolusjon? Jeg håper at noen av dere kunne gi meg en oversikt på dette.

Med vennlig hilsen

Audun

Hans K. Stenøien 19 jan 2011

Hei Audun,

Følgende observasjoner er noe av det som støtter evolusjonsteorien:

1) Fossilfunn viser oss at liv har eksistert i milliarder av år, og at livsformer har forandret seg gjennom tiden. Dette kan vi si fordi vi med stor sikkerhet kan aldersbestemme fossiler. Vi har ikke et eneste eksempel på livsformer som dukker opp på «galt sted» i fossilrekka. Det finnes for eksempel ikke funn av fossile kaniner fra jura-tiden, da dinosaurer vandret på jorden. En eneste slik fossil ville kunne forkastet hele evolusjonsteorien, og den som finner en slik fossil av en livsform på «galt sted» i fossilrekka vil bli en rik og berømt person. Men hittil har altså ingen funnet fossiler som indikerer noe annet enn endring av livsformer over tid.

2) Intermediære former, eller mellomformer, mellom tidlige og senere livsformer, finnes beskrevet i stort monn i fossilrekka.

3) Ifølge evolusjonsteorien skal vi forvente at nærstående slektninger eller arter skal være mer like hverandre enn fjerntstående slektninger. Like trekk mellom nærtstående slektninger kalles homologier. Hvis man sammenligner beinbygging og skjellet hos mennesker med andre dyr, så ser man hvor likt skjelletet i armen til et menneske er forbein til rev eller en frosk, eller en vinge til en fugl. For slike homologe trekk er det som enkelt å se at nærstående slektninger deler flere trekk enn fjerntstående slektninger, akkurat som man skulle forvente ved gradvis evolusjon. Grunnen til dette er at nærstående slektninger har hatt mindre tid på å opparbeide seg ulikheter. Slike mønster blir enda mer tydelige når man studerer likhet mellom organismer på DNA nivå.

4) Man kan observere evolusjon direkte på en rekke ulike måter, for eksempel studere endringer direkte hos organismer med kort generasjonstid (som bakterier), eller observere hvordan endringer skjer hos livsformer som utsettes for ulike typer seleksjon. De endringene som har skjedd hos hunder de siste tusenvis av år er et godt eksempel på hvor rakst slik evolusjon kan skje. Evolusjonære endringer har blitt dokumentert for en rekke organismer de siste hundre årene.

Jeg anbefaler at du tar en titt på Richar Dawkins’ bok «The Greatest Show on Earth: The Evidence for Evolution» som kom ut i 2009 (Free Press) for en grundig gjennomgang av dette spørsmålet.

/Hans

Legg igjen en kommentar