Reinen er et av de pattedyrene som er nærmest knyttet til isbreer og snøfonner. På varme sommerdager samler reinen seg ofte på isen for å kjøle seg ned og slippe unna den verste innsektplagen. Dette har de gjort i tusenvis av år og gjennom tiden har de lagt igjen spor etter seg i form av avføring, pels og gevir.

Dette har vært kjent blant mennesker i lang tid og områdene har vært viktige for reinjegere som også har lagt igjen sine spor i isen. Også i dag blir slike snøfonner benyttet i reindrifta for å samle og merke dyr.

«Frossen fauna»-prosjektet er nært knyttet til det pågående postdok-prosjektet om historien til villrein og tamrein i Norge: «Jakten på tamreinen«.

Prosjektets mål er å benytte de svært godt bevarte restene av rein funnet i isbreer og snøfonner til å gi genetisk informasjon om forhistoriske reinbestander. Prosjektet vil i tillegg undersøke beinrester av rein fra gamle beingjemmer og middelalderfunn fra handelssteder. Prosjektet har fire hovedmål:

– Å utvide den geografiske og tidsmessige utbredelsen av data på reinens DNA.

– Lokalisere den gamle villreinbestanden som dannet grunnlaget for dagens skandinaviske tamrein. Se også prosjektet Åarjelsaemien tsoevtsh

– Undersøke gamle kulturelle og økonomiske tradisjoner knyttet til bruken av rein.

– Bruke disse data til å utforske faktorer som har vært viktige for å skape dagens struktur i villreinsbestandene i Norge.

Prosjektet ledes av Jørgen Rosvold, er knyttet til SPARC-prosjektet, NFR-prosjektet «Forskning i fellesskap» og pågående forskning av Knut H. Røed ved NMBU, og er delfinansiert av Miljødirektoratet.