Da var vi i gang med andre uke i årets Sommerlarm og en ny gjeng vitebegjærlige og veldig ivrige forskerspirer er på plass.

Som alltid er mandag bli kjent-dagen på museet. Ikke bare skal forskerspirene bli kjent med museet som bygg, men de skal også bli kjent med noen av de som jobber på museet og ikke minst skal de bli kjent med hverandre. Det er ikke fritt for at det er litt spenning i luften og litt stille og kleint i rekkene når første opprop tas. Heldigvis tar det ikke mange minuttene før spenningen er løst opp og det skravles i vei.

Etter introduksjoner, T-skjorteutdeling og fellesbilde var det på tide å ta grep om dagen og første stopp på dagens løype var et besøk hos arkeologen Jenny. Hun jobber med å passe på de spennende gjenstandene arkeologene finner. I NTNU Vitenskapsmuseets magasiner finnes mange, mange tusen gjenstander. Noen liker seg der det er tørt og andre der det er litt våtere klima. I dag fikk vi være med i et magasin der det oppbevares kirkekunst og mange andre gjenstander som er laget av tre. Da er det viktig at det er høy luftfuktighet i rommet.

Jenny viste oss gjenstander laget med den spesielle sjokoladeplateteknikken som steinaldermenneskene brukte når de skulle lage pilespisser av skifer. Ved å lage striper på kryss og tvers i steinen kunne man lett brekke biter fra hverandre, akkurat som en sjokoladeplate, for så å slipe til pilespisser. Jenny fortalte at man kan tro at det å finne restene av en slik teknikk kanskje kan virke kjedeligere enn å finne pilespissene, men egentlig er det akkurat det samme for da vet man at de brukte den teknikken.

Like før vi måtte dra fikk vi se noe helt spesielt; nemlig et skjelett fra steinalderen. Bevaringsforholdene i Norge gjør at man svært sjelden finner skjelett som er så gamle, men i dag fikk vi se levningene av en ung mann som levde her i Trøndelag for flere tusen år siden.

Vi fikk også besøke biologen Karstein som viste oss biologenes våtmagasin. Dette er et rom hvor tusenvis av arter lagres i krukker på sprit. Det er viktig å ta vare på dyrene slik at de kan forskes på og ikke alle dyr kan stoppes ut, så da er det å legge dem på sprit et veldig fint alternativ. Da kan forskerne ta prøver av dem og forske på dem når de har behov for det. NTNU Vitenskapsmuseet har 30 millioner enkeltdyr i sine magasiner. Det er ganske mange dyr, altså…

I magasinet står også et stort, ugjennomsiktig kar. Dette går det ikke an å se inni, men i karet ligger det flere kjempeblekkspruter, noen over 100 år i sprit. Se en film fra da museet skiftet sprit på kjempeblekksprutene på denne lenken.

Og så fikk vi besøke Per, museets egen taksidermist. Han stopper ut og restaurerer alle de utstoppede dyrene på NTNU Vitenskapsmuseet. Det var utrolig spennende å høre om prosessen bak det å stoppe ut et dyr, fra det å konservere skinnet slik at det ikke råtner, til støping av kroppen til dyret og det å velge glassøyne som passer til dyrets alder. «Du er skikkelig flink!», fikk Per høre fra en av forskerspirene før vi dro. Og ja, det er han jammen.

Etter lunsj var det på tide for forskerspirene å gjøre og ikke bare høre. Metodene biologer og arkeologer bruker for å bestemme art, alder og gjenstandstype samt hvordan man må legge merke til alle små detaljer når man skal undersøke funn er spennende og akkurat det fikk forskerspirene prøve seg på.

Og så var plutselig første dag over. Nå gleder vi oss til arkeologidagen i morgen. Det blir spennende.