Ja, for i dag har vi virkelig gravd oss ned i Trondheims historie, både i direkte og i overført betydning. Vi har nemlig hatt arkeologidag og har virkelig fått innblikk i arkeologiens verden.

Vi har vært på byvandring i byen vår. Vi har sett hvor folk bodde og hvor de ble begravd når de døde. Vi har vandret i kaupmannastrete og tenkt på hvordan det kunne ha sett ut i handelsgata for 800 år siden. Og noe av det artigste var at vi faktisk fikk besøkt arkeologene som graver på Torvet for å finne ut hvordan livet i Trondheim var for lenge siden.

På Torvet møtte vi Ian Reed og Julian Cadamarteri som jobber i NIKU. De kunne fortelle om hvordan de graver og hva de har funnet. Tenk at noen av arkeologene akkurat i dag satt og gravde i en mange hundre år gammel utedo. Det er heldigvis ikke bare bæsj de finner på Torvet. De viste oss gamle mynter, krittpiper og bein fra middagene til menneskene som bodde her før oss. Det er litt rart å tenke på at hver gang vi går over Torget går vi akkurat der det har gått mennesker i mange hundre år før oss.

Det kuleste med å lære er å gjøre selv. Derfor sto jubelen i taket da forskerspirene fikk vite at i dag skulle de ikke bare se andre grave, men de skulle også grave selv. Under utgravningen på folkebibliotekstomta for over 35 år siden ble det nemlig så travelt for arkeologene at de ikke rakk å grave gjennom all jorda. Noen snedige arkeologer fant derfor på at de skulle få kjørt bort noen lass av jorden arkeologene ikke rakk å grave i og gjemme denne den et hemmelig sted.

Nå får imidlertid vi lov til å hente noe av jorda og sommerlarmdeltakerne er derfor de aller første som graver i den. Og gjett om det er spennende da! Kan det være vikingsverd man finner? Eller kanskje en birkebeiner? Eller rett og slett en diger gullring?

Vi fant desverre ingen av delene i dag, men vi fant riktig så fine ting likevel. For det første har vi funnet ut at folk i Trondheim alltid har vært glad i mat. Vi fant nemlig hauger og lass av dyrebein. Både fra fisk og pattedyr. I tillegg fant vi en nydelig krittpipestilk med fine dekorasjoner. Og som om ikke det var nok dukket det også opp en del av en kam. Kanskje er akkurat denne kammen brukt for å få bukt med hodelus i forgangen tid. Helt mot slutten av dagen dukket det opp et interessant lite skår av keramikk. Kunne det være gammelt, tro? Nå gleder vi voksne oss bare til å fortelle finneren i morgen at keramikkbiten hun fant er hele 300-400 år gammel. Det er ikke verst.

Er det rart man er omringet av blide og interesserte forskerspirer med slike kule opplevelser. Selv det å vaske (riktignok arkeologiske funn og ikke rommet sitt) blir jo spennende i slike stunder.

Vi summer videre i sommerlarmaktivitetene i morgen. Følg med.