Viten fra naturen

Økologiske langtidsserier – besøk hos en LTER forskningsstasjon i Belgia

By Anders L Kolstad

Globale miljøforandringer truer økosystemer over hele verden. Blant de mest kritiske er menneskeskapte klimaforandringer, endringer i arealbruk og nedbygging av natur, samt introduserte arter. Effekten av disse prosessene på økosystemene er ofte vanskelige å studere og påvise fordi de bruker lagt tid på gjøre seg gjeldene, typisk over flere tiår. Dette er mye lengre enn individuelle forskningsprosjekter som vanligvis bare varer i 2-4 år. Derfor er langtidsserier i økologi (10+ år) så viktige for at vi skal kunne forklare og forutsi den kumulative effekten av våre handlinger på skogene, åkrene, havet, fjellet og alle de andre økosystemene.

Denne bøka er utstyr med en måleinstrument som registrerer bevegelsen av sevja under barken. Registeringene skjer hvert 15. min og sendes direkte ut på nett, dag etter dag, og år etter år. Med disse dataene kan forskere si noe om tørkestress og hvordan skogen reagerer på klimaendringene.
Denne bøka er utstyr med en måleinstrument som registrerer bevegelsen av sevja under barken. Registeringene skjer hvert 15. min og sendes direkte ut på nett, dag etter dag, og år etter år. Med disse dataene kan forskere si noe om tørkestress og hvordan skogen reagerer på klimaendringene. Foto: Anders L. Kolstad, NTNU Vitenskapsmuseet, CC BY-SA 4.0

I forbindelse med en stor konferanse i Ghent i Belgia i desember hadde jeg gleden av å besøke stedet for én slik langtidsserie, plassert i et lite skogholt utenfor samme byen. I Aelmoeseneiebos (bos betyr skog på nederlandsk) har de siden 1993 registrert klimadata,  regnkjemi, jordkjemi, mengden og kjemisk sammensetning  av plantestrø (blader), med mer. I de senere år har de utvidet med kontinuerlig overvåkning av vekst og vannstress på individuelle trær. Flere lignende stasjoner med overvåkning av trær finnes i Nord Europa. Dataene samles og lastes fortløpende opp på en nettside hvor hvem som helst kan gå inn å se hvordan trærne vokser. Alle dataene er fritt tilgjengelige for forskere verden over som ønsker å bruke de.

Klimatårnet i Aelmoeseneiebos som registrerer de nødvendige klimavariablene (temperatur, nedbør, vind osv.) som deretter kan brukes når man analyserer endringer i økosystemvariabler (plantevekst, jordkjemi, tørkestress, osv.).
Klimatårnet i Aelmoeseneiebos som registrerer de nødvendige klimavariablene (temperatur, nedbør, vind osv.) som deretter kan brukes når man analyserer endringer i økosystemvariabler (plantevekst, jordkjemi, tørkestress, osv.). Foto: Anders L. Kolstad, NTNU Vitenskapsmuseet, CC BY-SA 4.0

Aelmoeseneiebos er en del av et større nettverk av økologisketidsserier som heter LTER (long-term ecosystem research in Europe). Over 400 slike feltstasjoner finnes spredt i Europa og noen registrerer også sosio-økologiske parametere. Dette prosjektet er et flott eksempel på hva som er mulig når man tenker langsiktig, internasjonalt, og interdisiplinært. Les mer om LTER.

Bilde: Regnvann samles i det vertikale brune rørene og døde blader som faller ned fra trærne over samles i de runde nettene. Deretter analyserer forskere ved universitetet i Ghent den kjemisk sammensetningen i form av næringsinnhold, pH, m.m. Ved å gjøre dette over veldig lang tid (25 år så langt) kan man begynne å skille ut den naturlige årlige variasjonen fra langtidstrender som skyldes bl.a. forurensing og globale klima- og arealendringer.
Bilde: Regnvann samles i det vertikale brune rørene og døde blader som faller ned fra trærne over samles i de runde nettene. Deretter analyserer forskere ved universitetet i Ghent den kjemisk sammensetningen i form av næringsinnhold, pH, m.m. Ved å gjøre dette over veldig lang tid (25 år så langt) kan man begynne å skille ut den naturlige årlige variasjonen fra langtidstrender som skyldes bl.a. forurensing og globale klima- og arealendringer. Foto: Anders L. Kolstad, NTNU Vitenskapsmuseet, CC BY-SA 4.0

 



Legg igjen en kommentar