Devolusjon er et begrep som kreasjonister har misbrukt og moret seg med helt siden Darwins tid. Det er kanskje på tide å bruke ordet til noe konstruktivt. For eksempel som et begrep på utryddelse av biologisk mangfold.

Evolusjon er en kreativ prosess som fører til adapsjon og artsdannelse som følge av naturlig seleksjon. 99,9% eller mer av alle arter som noen gang har eksistert er imidlertid utryddet. Det følger derfor at evolusjon og utryddelse er like viktig for å forklare biologisk mangfold. Wiens og Slaton slår i siste nummer av Biological Journal of the Linnean Society fast at vi har forbausende liten kunnskap om årsaker bak den jevne utryddelsen av arter gjennom geologisk tid. Vi vet ganske mye om masseutryddelser, for eksempel den som tok dinosaurene for 65 millioner år siden, men disse utgjør bare 5% av all utryddelse som har skjedd gjennom historien. Den jevne bakgrunns-utryddelsen må forklares mekanistisk, ut fra hvilke faktorer og prosesser som ligger til grunn. Forfatterne foreslår at ”devolusjon” kan benyttes som begrep for populasjonsnedgang og utryddelse, og at mekanismene bak devolusjon er knyttet til lang-tids tap av reproduktiv fitness over mange generasjoner.

Dette er kanskje ikke en dum ide. Et system som er i stand til å ”evolvere” bør kanskje ha mulighet til å ”devolvere”. Det er dessuten fint å kunne bruke ordet ”devolusjon” til noe nyttig. Riktignok er begrepet brukt innen rettslære (overføring av makt fra sentralregjering til lokale myndigheter), og til en viss grad innen biologi (de-evolusjon, evolusjon i en motsatt retning, mot noe ”primitivt”), men begrepet er også ganske populært innen kreasjonistenes rekker. Devolusjon blir av anti-vitenskapelige grupper brukt som synonym på syndefall, og mange har hevdet, i mer eller mindre alvor, at ”laverestående vesener” kan like gjerne ha utviklet seg fra ”høyerestående vesener”. Tanken er at Gud har skapt perfekte skapninger, mens mutasjoner og ondskap har innført urenheter og laverestående trekk, det har altså skjedd en ”devolusjon” av skaperverket.

Dette henger ikke på greip all den tid visse mutasjoner øker fitness til bæreren (og empiriske studier viser at tilfeldige mutasjoner ganske ofte kan ha positiv effekt for bæreren, enten det dreier seg om dyr eller planter). Devolusjon passer derfor bedre som beskrivelse på motsatsen til adapsjon og artsdannelse, nemlig populasjonsnedgang og utryddelse. Kanskje et slikt lingvistisk verktøy kan hjelpe oss å forstå mer av generelle årsaker til hvorfor noen evolusjonære linjer har suksess mens andre bukker under.