Snøen smelter og mosene kommer frem igjen! Mose er jo noe de færreste har kjennskap til, men det er en art de fleste har et forhold til uten at de vet navnet på den. Studenter på botanikkurs sier stort sett «åh, er det den» når arten presenteres. Siden så mange har lagt merke til dennevokser den selvfølgelig i habitater vi oppsøker ofte. Den trives nemlig veldig godt i plenen i folks hager! Den får derfor fort kallenavnet «plenmosen», men egentlig heter den engkransmose Rhytidiadelphus squarrosus. Fellestrekk for alle kransmosene er utsperra blader og rød stamme.Engkransmose kjennes lett igjen på sine veldig utsperra blader som går ut i omtrent 90 graders vinkel fra stammen. I tillegg har den stjerneformede skuddspissen..

Storkransmose Rhytidiadelphus triquetrus kjennes igjen på sine brede trekanta blader og at den nærmest har en dusk i toppen av skuddet. Denne arten trives best i rike skoger.

Kystkransmose Rhytidiadelphus loreus er vanlig i skog og hei langs kysten. Denne arten har også utsperra blader, men særlig mot toppen av skuddet peker de mer eller mindre i samme retning. Den ser dermed litt forblåst ut…

En litt mindre vanlig art i denne slekta er fjærkransmose Rhytidiadelphus subpinnatus. Den vokser i fuktige og gjerne rike skoger. Fjærkransmose har utsperra blader som engkransmose, men skiller seg fra engkransmose ved å ha mer eller mindre regelmessig parvise greiner oppover langs stammen.