Evolusjon!
Tougher than the rest
Å overleve i et miljø med is og tørke i mer enn 100,000 år krever ekstrem stress toleranse. Kristine Bakke Westergaard ved Universitetet i Tromsø skriver i doktoravhandlingen sin at det er sannsynlig at i alle fall én planteart overlevde siste istid i nordlige deler av Europa. Dvergarve (Arenaria humifusa) er en plante med såkalt amfi-atlantisk utbredelse, den finnes bare i Skandinavia og i østlige deler av Nord Amerika, det vil si i områder som stort sett var dekket av is under forrige istid. Ved hjelp av genetiske undersøkelser viser Westergaard at de nordamerikanske og norske bestandene av denne arten må ha skilt lag for lenge siden. Siden arten bare finnes i nordområdene tyder dette på at den har overlevd siste istid i et isfritt område av Norge, kanskje på en isfri flekk av Svalbard. Dette er det første studiet som viser at karplanter med stor sannsynlighet kan overleve over lengre tid i små lommer av land selv i ekstremt miljø.
Her på Vitenskapsmuseet har vi også funnet omtrent samme mønster for genetisk variasjon hos en annen amfi-atlantisk art. Glasstorvmose (Sphagnum angermanicum) finnes i Skandinavia og i nordøstlige Amerika, og molekylære studier viser at de skandinaviske og nordamerikanske bestandene skilte lag for om lag 40,000 år siden. Siden denne mosen i dag bare finnes i områder som var dekket av is under siste istid, så betyr kanskje dette at den også har overlevd siste istid i Norge, slik som dvergarven?
Vi tror ikke det. I artikkelen som snart publiseres i tidsskriftet Evolution argumenterer vi for at glasstorvmose antagelig hadde en videre utbredelse under siste istid enn i dag, og at den kan ha overlevd i refugier sør for isen. Det er rett og slett vanskelig å se for seg at en art som er så fuktighetskrevende kan ha overlevd i områder med ekstrem tørke og kulde over veldig lang tid. Det samme argumentet brukte vi for å forklare mønstre for variasjon i trøndertorvmosen (Sphagnum troendelagicum). Også denne arten finnes bare i områder som var dekket med is under siste istid, og siden arten tilsynelatende er gammel, antar vi at den må ha hatt en videre utbredelse for så å ha immigrert hit etter siste istid.
Planter har overlevd i Norge under siste istid. Videre studier må til for å slå fast om noen torvmoser eller andre moser har overlevd her, eller om karplantene rådde grunnen alene. Det er vanskelig å tro det siste.
Kommentarer
Er det mogleg at frøbankar under isen har spelt noka rolle her?
Det er en morsom tanke. Det er enklere å overleve vanskelige perioder i dvaletilstand. Man kan tenke seg at i tundraområder eller nunataker ville karplanter med frøbank ha det noe enklere i vanskelige perioder enn de som ikke har det. Derfor, for perioder på år eller tiår, så kan absolutt frøbank spille en rolle. Men frø lever ikke evig, og frøbanker under isen kan neppe ha eksistert særlig lenge. For lengre tidsperioder, og spesielt i perioder på tusenvis av år, må derfor planter ha overlevd også i andre livsfaser enn som frø i jorden.