Sommerlarm

Byen under gata

By lisemab

Har du noengang tenkt på at når du spaserer nedover Søndre gate, så går du på to byer: en som du kan se og en som du ikke kan se, byen under gata.  Trondheims tusenårige historie kan virke ganske fjern og abstrakt for oss som er vant til å forholde oss til biler og mobiltelefoner og asfalt, men dersom en ser nærmere etter ser en og forstår en mer.

Forskerspirene startet dagen med en introduksjon til akkurat dette og snakket om at det å være arkeolog er nesten som å pusle puslespill. Hver lille ekstra gjenstand en finner eller grunnmur som dukker opp gir litt informasjon om det ferdige bildet, men akkurat som puslespill vil ikke en liten brikke alene fortelle oss nok. Vi må pusle sammen informasjonen slik at den sammen forteller en historie.

For ca 30-35 år siden ble det gjemt unna litt jord fra en stor utgravning i Trondheim. Fristen for å måtte bli ferdig med utgravningen nærmet seg og arkeologene mente at det kunne være spennende å gjemme unna noe av det de ikke rakk å gå gjennom til en annen anledning. Disse bortgjemte massene er det forskerspirene våre gjennom noen år nå har fått grave i. Dette er altså ekte arkeologisk materiale som ingen arkeologer har sett gjennom før. Spenningen var til å ta og føle på og forskerspirene kunne nesten ikke vente med å kaste seg over kassen vi har fylt med noe av jorda.

Det gjelder å ha øynene med seg når man skal grave etter middelalderske saker og ting. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet
Det gjelder å ha øynene med seg når man skal grave etter middelalderske saker og ting. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet

 

Etter å ha gravd jorda i bøtta er man nødt til å solde den for å se om man kan få øye på de aller minste funnene. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet
Etter å ha gravd jorda i bøtta er man nødt til å solde den for å se om man kan få øye på de aller minste funnene. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet

 

Dagens største bein. "Er det noen slår dette?" ...og dermed var kampen i gang. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet
Dagens største bein. «Er det noen slår dette?» …og dermed var kampen i gang. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet

 

"Æ hæle næstn ikke å ta på nåkka som nån har hatt inni sæ eller i munnen sin!" En gedigen tann! Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet
«Æ hæle næstn ikke å ta på nåkka som nån har hatt inni sæ eller i munnen sin!» En gedigen tann! Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet

 

Å finne en spinnekrukke er ikke hverdagskost, verken for forskerspirer eller arkeologer. Foto: Vilde  Skjemstad Værness, NTNU Vitenskapsmuseet
Å finne en spinnekrukke er ikke hverdagskost, verken for forskerspirer eller arkeologer. Foto: Vilde Skjemstad Værness, NTNU Vitenskapsmuseet

Det ble gravet og soldet og tenkt og spekulert masse og alle Sommerlarmdeltakerne fant kjempeinteressante ting, blant annet store mengder bein fra både små dyr og større dyr. En fant en bit av en hodeskalle fra et lite dyr; kanskje en katt eller en hund. En annen fant en svær tann. Kanskje fra en ku eller en hest. Ellers fant vi keramikkskår i blått og hvitt. Dette ble importert i store mengder fra Nederland allerede fra flere hundre år siden.

Årets kuleste funn var nok bunnen av en spinnekrukke, ofte kalt pilegrimskrukke. Disse ble nok mest brukt av spinnersker for å fukte fingrene i når de skulle spinne tråd. Noen mener også disse ble brukt til å frakte hellig vann i av pilegrimer.

For å kunne studere funnene skikkelig måtte de vaskes. Foto: Vilde  Skjemstad Værness, NTNU Vitenskapsmuseet
For å kunne studere funnene skikkelig måtte de vaskes. Foto: Vilde Skjemstad Værness, NTNU Vitenskapsmuseet

Vi fikk også undersøkt byen under gata på et annet vis også i dag. Vi gikk på en byvandring langs byens eldste gate. Forskerspirene fikk besøkt det som man tror er Skipakrok, der selve Olav Tryggvason la til da han kom til Nidaros.  Vi besøkte krypten under Sparebank1 der mange mener Olav den Hellige lå den første natten etter at han ble drept på Stiklestad. Vi besøkte også den helt nyåpnede utstillingen over Klemenskirken, kirken der Olav den Helliges lå de første 15-20 årene etter sin død. Det er ganske spennende å se alteret der han lå og se historien om en så kjent og myteomspunnet person.

I krypten under Sparebank1 ligger en utrolig spennende historie. Foto: Carina Egeland Aronsen, NTNU Vitenskapsmuseet
I krypten under Sparebank1 ligger en utrolig spennende historie. Foto: Carina Egeland Aronsen, NTNU Vitenskapsmuseet
I Klemenskirken går det hver halve time film om Olav den Helliges historie. Da går det an å sitte stille på kirkegulvet og bare ta inn. Foto: Solbjørg Pedersen, NTNU Vitenskapsmuseet
I Klemenskirken går det hver halve time film om Olav den Helliges historie. Da går det an å sitte stille på kirkegulvet og bare ta inn. Foto: Solbjørg Pedersen, NTNU Vitenskapsmuseet

Men middelalderen er altså ikke bare bein og keramikk og ruiner. Litt av det spennende med arkeologi er å se menneskene bak historien. Det var derfor fint å besøke vår egen middelalderutstilling også der vi fikk se hvordan båtene så ut, hvordan en vanlig gate i Nidaros kunne ha sett, hvilke klær de hadde og hvilke leker de lekte. Og dersom vi står på vil vi mot slutten av uka ha et ekte middelalderspill selv og tenke; Tenk at akkurat slik satt de og spilte for 1000 år siden i byen under gata.

Forskerspirene gir Olav Tryggvason en hjelpende hånd på tur inn til Skipakrok. Foto: Solbjørg Pedersen, NTNU Vitenskapsmuseet
Forskerspirene gir Olav Tryggvason en hjelpende hånd på tur inn til Skipakrok. Foto: Solbjørg Pedersen, NTNU Vitenskapsmuseet


Legg igjen en kommentar