Sommerlarm
Fra løssnuter og digre igler til kjempeblekkspruter på sprit
Og dermed var vi i gang med en ny runde sommerlarm. I dag sto det 21 ivrige forskerspirer på trappen vår. Vi kjente ikke dem og de kjente ikke oss, men i løpet av dagen fant vi alle sammen ut at dette må bli en hyggelig uke.
Det finnes mange jobber på et museum. Man kan forske på insekter, grave ut ting fra steinalderen og vikingtid. Man kan lage utstillinger eller man kan være direktør og sitte i viktige møter. Men på Vitenskapsmuseet har vi en mann som har en veldig spennende og veldig annerledes jobb. Han stopper nemlig ut dyr. I dag fikk forskerspirene møte taksidermist Per som fortalte om hvordan man kan klare å få et dødt dyr til å virke helt levende ved å ta av skinnet av dyret, forme det, fylle det og sette inn falske øyne og neser. Av og til kan man også lage miljøet rundt dyret. For eksempel lage og sette på en sopp ved foten til et skogsdyr. Fryktelig spennende.
Vi tok oss også en tur opp i den forhistoriske utstillingen på museet. Der viste Lise Mariann frem helt ekte gjenstander fra både steinalder, bronsealder og jernalder. Det var ekstra spennende å besøke museet som Sommerlarmdeltaker for denne gangen var ikke alle gjenstandene gjemt bak glass. Det var en rar følelse å ta i en øks fra bronsealderen. «Det blir akkurat som om vi tar bronsealdermennesket i hånda», sa en forskerspire.
Etter lunsj hoppet vi over til et helt nytt tema da vi gikk avgårde til Ilabekken for å undersøke insekter og småkryp både i vann og på land. Det var spennende å se hvor mye som egentlig lever i en liten bekk.
Og kanskje litt i overkant spennende når insektene prøvde å ta hevn…
Tilbake på museet undersøkte vi insektene i mikroskop og prøvde å artsbestemme dem med det samme.
Vi avsluttet dagen med noe riktig spennende. Vi fikk nemlig lov til å bli med Grethe Sundet haugen inn i Vitenskapsmuseets våtmagasin for naturhistoriske preparater. Her var det hylle opp og hylle ned med fisker, slanger, salamandere og til og med en sel lagt på sprit. Midt på gulvet sto det en svær kasse som inneholder flere store kjempeblekkspruter som har drevet inn i Trondheimsfjorden og senere tatt vare på.
Hvorfor gjør vi museet dette da, spurte vi voksne forskerspirene. Svarene kom på rad:
– Fordi vi vil vise frem ting i naturen
– Fordi vi vil forske på dyrene
– Fordi vi vil bevare dyr slik at vi har dem selv om de skulle bli utryddet
Dette lover godt. Vi har kloke barn på besøk i Sommerlarmukene.