Har du noengang tenkt på at når du spaserer nedover Søndre gate, så går du på to byer: en som du kan se og en som du ikke kan se, byen under gata.  Trondheims tusenårige historie kan virke ganske fjern og abstrakt for oss som er vant til å forholde oss til biler og mobiltelefoner og asfalt, men dersom en ser nærmere etter ser en og forstår en mer.

Forskerspirene startet dagen med en introduksjon til akkurat dette og snakket om at det å være arkeolog er nesten som å pusle puslespill. Hver lille ekstra gjenstand en finner eller grunnmur som dukker opp gir litt informasjon om det ferdige bildet, men akkurat som puslespill vil ikke en liten brikke alene fortelle oss nok. Vi må pusle sammen informasjonen slik at den sammen forteller en historie.

For ca 30-35 år siden ble det gjemt unna litt jord fra en stor utgravning i Trondheim. Fristen for å måtte bli ferdig med utgravningen nærmet seg og arkeologene mente at det kunne være spennende å gjemme unna noe av det de ikke rakk å gå gjennom til en annen anledning. Disse bortgjemte massene er det forskerspirene våre gjennom noen år nå har fått grave i. Dette er altså ekte arkeologisk materiale som ingen arkeologer har sett gjennom før. Spenningen var til å ta og føle på og forskerspirene kunne nesten ikke vente med å kaste seg over kassen vi har fylt med noe av jorda.

Det ble gravet og soldet og tenkt og spekulert masse og alle Sommerlarmdeltakerne fant kjempeinteressante ting, blant annet store mengder bein fra både små dyr og større dyr. En fant en bit av en hodeskalle fra et lite dyr; kanskje en katt eller en hund. En annen fant en svær tann. Kanskje fra en ku eller en hest. Ellers fant vi keramikkskår i blått og hvitt. Dette ble importert i store mengder fra Nederland allerede fra flere hundre år siden.

Årets kuleste funn var nok bunnen av en spinnekrukke, ofte kalt pilegrimskrukke. Disse ble nok mest brukt av spinnersker for å fukte fingrene i når de skulle spinne tråd. Noen mener også disse ble brukt til å frakte hellig vann i av pilegrimer.

Vi fikk også undersøkt byen under gata på et annet vis også i dag. Vi gikk på en byvandring langs byens eldste gate. Forskerspirene fikk besøkt det som man tror er Skipakrok, der selve Olav Tryggvason la til da han kom til Nidaros.  Vi besøkte krypten under Sparebank1 der mange mener Olav den Hellige lå den første natten etter at han ble drept på Stiklestad. Vi besøkte også den helt nyåpnede utstillingen over Klemenskirken, kirken der Olav den Helliges lå de første 15-20 årene etter sin død. Det er ganske spennende å se alteret der han lå og se historien om en så kjent og myteomspunnet person.

Men middelalderen er altså ikke bare bein og keramikk og ruiner. Litt av det spennende med arkeologi er å se menneskene bak historien. Det var derfor fint å besøke vår egen middelalderutstilling også der vi fikk se hvordan båtene så ut, hvordan en vanlig gate i Nidaros kunne ha sett, hvilke klær de hadde og hvilke leker de lekte. Og dersom vi står på vil vi mot slutten av uka ha et ekte middelalderspill selv og tenke; Tenk at akkurat slik satt de og spilte for 1000 år siden i byen under gata.