Å samle mynt har sitt utspring i renessansen, hvor man begynte å opparbeide samlinger av romerske mynter. På 1400-tallet hører vi om flere geistlige og verdslige fyrster som har større myntsamlinger. Fyrstene kunne samle mynter fra sine forbilder og sine store forfedre. Den franske kongen Henrik IV (1589-1610) uttalte at han ønsket å ha en myntsamling «for å pryde den kongelige residens, for å hjelpe på kronprinsens oppdragelse og utvikling og for å gi samtidens kunstnere gode forbilder å etterligne».
Men myntsamleren finnes i alle samfunnsklasser. 24. oktober 1918 ble det innført en gave i NTNU Vitenskapsmuseets innkomstprotokoll for myntsamlingen. Gaven besto av 81 kobbermynter fra 1822 til 1841. Det spesielle med gaven er at vi ikke vet hvem eieren var, og at den ble gitt av Vemundvik fattigstyre i Namsos. Myntene er svært vanlige, og ikke særlig verdifulle – det har de nok heller ikke vært på det tidspunktet de ble donert til museet. Imidlertid har samleren tatt godt vare på dem, og skåret ut en liten eske i tre for å ha dem i. Slik skal myntene også oppbevares for ettertiden. I esken ligger det en lapp med påskriften: “81 gamle norske kobbermynter skjenket av en fattig mands dødsbo”.
Jon Anders Risvaag, NTNU Vitenskapsmuseet