Da min tante Johanna døde i 1915, var ho bare 15 år gammel. Etter henne er det et hefte med glansbilder. Dette er et kjært minne, og glansbildene er også lett å datere.
De vakre bildene forteller om en tid som er svunnen og om et barndomsideal som var søtt og troskyldig, sjøl om virkeligheten også den gang var grusom med revolusjoner, krig og elendighet – og også barnearbeid.
Men i glansbildene kunne de finne glede og virkelighetsflukt. Kanskje var disse bildene til trøst for Johanna som 15 år gammel lå på dødsleiet.
Min fasinasjon for glansbildene og deres historie har vokst og ført til at jeg samler på gamle glansbilder. Jeg finner fornyet glede i dem, i en fortsatt vanskelig verden.
Ola, Trondheim