Jeg har en minisamling av minikuer, kubilder og kupostkort.
Det begynte med noen lekedyr som ungene ble for store til å leke med. Jeg syntes det var synd å bare legge dem på loftet, og lot dem heller stå fremme. De var jo så fine! De har blitt flyttet litt rundt omkring, ofte som bordpynt til bursdager og middagsgjester.
Postkortsamlinga er bare blitt til etter hvert av seg selv. Noen ganger får jeg kupostkort i posten fordi mange jeg kjenner vet jeg liker kuer. De fleste har jeg kjøpt litt her og der. Kuer er åpenbart et yndet motiv og ikke så vanskelig å finne.
Når vi er på turer rundt omkring og ser noen fine kuer, må jeg alltid stoppe og hilse på dem og gjerne si hei og mø og sånn. Resten av familien er ikke så hekta på kuer, men syns det er OK at jeg er litt kugal.
Hvis jeg hadde hatt min egen ku skulle den nok hete Dagros, og det skulle i tilfelle ha vært ei rørosku, for den er aller finest!
Mette, Trondheim
Du er ikke alene, jeg samler også på kyr.
Ikke generelt kort og bilder, men litt av hvert.
Skulle tro jeg lider av «kreutzfeld jakob syndrom»