Carl Fredrik Lühr (1901-1991) er et eksempel på at private samlere kan tilføre viktige bidrag til universitetsmuseenes vitenskapelige samlinger.
Lühr var utdannet maskiningeniør fra NTH. Han arbeidet i rutebilbransjen, først i Troms, deretter i Oslo og til sist som disponent for Ottadalen Kommunale Billag. Lühr var en meget aktiv amatørentomolog, og ble i 1974 tildelt Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Minnejetong i sølv. I 1979 ble han utnevnt til æresmedlem av Norges Entomologiske Forening for å ha bidratt vesentlig til utforskningen av Norges insektfauna.
Hans interesse for sommerfugler ble vakt allerede i 1915. I Vitenskapsmuseets samlinger finnes eksemplarer fra de første årene og fram til 1986. Hans interesse for sommerfugler avtok etter noen år, men ble gjenopptatt på begynnelsen av 1950-tallet, og varte da livet ut. Lühr samlet sommerfugler over store deler av Norges land, men var spesielt interessert i nordlige arter. Hans flotte samling omfattet mer enn 50 000 objekter, og ble donert til NTNU Vitenskapsmuseet mens han levde. Samlingen utgjør i dag en viktig del av Vitenskapsmuseets sommerfuglsamling.
Lührs samling omfatter store deler av de kjente norske arter av store sommerfugler (macros) og omtrent halvparten av alle kjent sommerfuglarter i Norge (1100 arter av totalt ca. 2200 arter kjent i Norge per 2010).
Samlingen består i dag av to hoveddeler. Hans hovedsamling har museet beholdt omtrent som den ble satt opp av Lühr selv, som et eksempel på hvordan en systematisk samling kan settes opp. I denne delen er hver art satt opp med hver sin rekke i større samlekasser, slik at ulike arter fra samme slekt er gruppert sammen. Den resterende del av hans samling er inkludert i museets systematiske samling av sommerfugler.
Det sies også at han samlet sommerfugler på de ulike stoppestedene på bussrutene i Vågå-Lom, samt at han eksperimenterte med å plassere sommerfuglhåver på bussen for å samle dyr mens han kjørte. Det siste var ikke vellykket, da sommerfugler er skjøre dyr som ble ødelagt av vindtrykket og bevegelsene i håven under kjøring.