I dag markerer vi Biskop Johan Ernst Gunnerus som vi kan si er grunnleggeren til NTNU Vitenskapsmuseet. På 300-årsdagen for Gunnerus’ fødsel og 250 år siden han gjorde omfattende oppdagelser av biologisk mangfold, anerkjenner vi det arbeidet han gjorde og konstaterer at vi følger opp i de samme linjer i dag.

Gunnerus var naturhistoriker, han ville beskrive historien til naturen gjennom å samle inn og systematisere kunnskap om planter og dyr. Det var en viktig aktivitet. Det Gunnerus samlet inn var starten på det som er de vitenskapelige samlingene ved NTNU Vitenskapsmuseet. Vi vet ikke hvor mye av det han samlet inn som er bevart i dag, men en god del finnes fortsatt som objekter i våre samlinger.

På Gunnerus sin tid var en viktig motivasjon for å beskrive kunnskap om det biologiske fundert i hva slags verdi og økonomi ulike arter og produkter fra naturen kunne ha. Hans beskrivelser om vår største hai brugden og hvilke produkter den ga er et eksempel. Fiske etter brugde var viktig for norsk fiskeriøkonomi i enda 200 år. Gunnerus beskrev det lille krepsdyret rauåte (Calanus finmarchicus) som ny for vitenskapen. Et betydelig mesterstykke i seg selv å finne et 3 mm stort plankton i havet og lage flotte illustrasjoner med den tidens mikroskop. I dag er fiske etter og kommersialisering av rauåte som fôrorganisme i havbruk i startgropa.

Men Gunnerus var også åpenbart genuint nysgjerrig på naturen. Det å oppdage arter og se sammenhengen mellom arter preger mye av den han skrev og, inkludert de artene han beskrev som nye for vitenskapen. Hans jevnlige korrespondanse med den svenske botanikeren Carl von Linné avslører en genuin nysgjerrighet, et engasjement og stor entusiasme.

Det naturhistoriske grunnlagsarbeidet Gunnerus gjorde i nasjonal og internasjonal målestokk kan vi føre videre i dag. Hans store verk Flora novegica er nå oversatt fra latin, digitalisert og gjort tilgjengelig. Plantesamlingen hans var stor og omfattende. Med dagens teknologi kan vi bruke dette materialet i dag, ta ut prøver for å analysere DNA, og se på endringer i naturen og studere sammenhenger i et evolusjonært perspektiv. Evolusjon var fremmed for Gunnerus, naturlig nok, men det er fasinerende å lese korrespondansen mellom Gunnerus og Linné hvordan de diskuterer variasjon og forskjeller mellom arter. Selv om Gunnerus som biskop nok var fast i troen på at arter var skapt uforanderlige i Guds bilde.

Gunnerus la en stor og viktig arbeid til grunn som vi kan bruke i dag. Hans samlinger lever videre som en del av de vitenskapelige samlingene ved NTNU Vitenskapsmuseet, og han la et viktig grunnlag for kunnskap om natur og biologisk mangfold med ringvirkninger langt utover Trondheim. I dag kan vi ta med oss dette videre når oppdagelse og innhenting av kunnskap fortsetter med utgangspunkt i de samme samlingene.

Gunnerus sin naturhistoriske aktivitet lever videre i en moderne utgave, gratulerer med dagen!

Hilsningstale på jubileumsmarkering 26. februar 2018.