På fjellet vokser en plante oppkalt etter eik, på grunn av likheten i bladene. Disse bladene er allikevel noe mindre, én cm kanskje, passende for et liv i vind og kulde. Dryas octopetala heter den, og som artsepitetet tilsier har den åtte (octo) kronblad (petala). Det er mange planter der den vokser, men det er denne som er best kjent, og navnet uttales med respekt både av botanikere og fjellvandrere. Den siste gruppen merker seg mest ved de store blomstene som lyser opp i tepper med hvitt. Botanikerne er ikke uten estetisk sans, men reagerer kanskje annerledes fordi de vet hva som venter. Reinrosen er nemlig hva vi kaller en indikatorart, og det den indikerer er kalk. Kalk er en sporadisk ressurs i fjellet. Det betyr at de planteartene som er tilpasset mye kalk i bakken, de blir på en måte presset sammen til disse mindre områdene. Her finnes arter som ikke vokser andre steder og det gjør de sjeldne og derfor spennende for en botaniker. Reinrosen er som en lykt i fjellet som varsler om artsdiversitet.

Hva er kalk?

Kalk (engelsk: lime) er en kjemisk forbindelse som også kalles kalsiumkarbonat, eller CaCO3. Det vil si at hvert molekyl består av ett atom av kalsium, karbon, og tre av oksygen. Kalsium er av interesse for planten siden det er ett makro-næringsstoff, det vil si næringsstoffer som planter trenger større mengder av for å vokse. Disse tas opp gjennom røttene og brukes i oppbygningen av celler og organiske molekyler. Den andre implikasjonen av kalk i bakken er at pH blir høyere, dvs. jorda blir mer alkalisk eller mindre sur. Dette skjer ved at karbonatet (CO3) i kalken binder til seg protoner (H+) og danner CO2 og vann. Jordens pH har en viktig indirekte virkning på plantevekst ved at det påvirker mikrobiell aktivitet samt løseligheten av næringsstoffer og giftige metaller slik som aluminium.

Dette innlegget er del av en serie med korte plantehistorier.