Innlegg i Klassekampen 28.november 2016:

I Indonesia ødelegges årlig store arealer med tropisk regnskog, noe som fører til tap av biologisk mangfold og enorme utslipp av klimagasser. Størst er utslippene fra regnskog på torvmark, og i 2015 er det beregnet at så mye som 5% av verdens klimagasser fra menneskelig aktivitet kom fra brannene i Indonesia.

Indonesia + Norge = et regnskogseventyr?

Indonesia har lenge vært et nært samarbeidsland med Norge, og vi har bidratt med store pengesummer for å redusere utslipp fra avskoging og skogforringelse, restaurering av torvmarksskoger, og støtte til lokal virksomhet (Norad Rapp. 2014-3). I februar i år ble avtalen fornyet og miljøvernminister Helgesen gratulerte Indonesia for deres arbeid med å beskytte og restaurere torvmarksskogene. Samtidig er Oljefondet inne som deleier i flere av de store skog- og plantasjebedriftene som ødelegger de tropiske skogene.

I 2015 ble et areal på 26 000 km2 (fire ganger større enn Akershus fylke) brent. Røyken fra torvmark i Indonesia gikk rundt halve kloden, naboland lå tåkelagt i 3 måneder i strekk, og over en halv million mennesker fikk lungeproblemer, hvorpå 100 000 dødsfall nå blir relatert til røykforgiftninger (Environmental Research Letters, IOP). Brannene fortsetter i stort omfang.

Viktig klima-brikke

Ei intakt torvmark (fungerende myr) i tropene vokser med mange millimeter i året og binder dermed store mengder karbon. Torvmarkene er vanligvis 10-20 m dype, og minst 10 % av torva i verden er å finne i Sørøst-Asia, 80 % av dette i Indonesia. Intakte torvmarker har høyt grunnvann som hindrer brann, mens grøfting senker grunnvannet og virker motsatt ved at torva tørker ut og blir lettantennelig. En stor del av ødeleggelsene av tropisk torvmark henger sammen med dyrking av oljepalme, en art som trives på grøfta torvmark, men som fører til utarming av jordsmonnet slik at stadig nye områder tas i bruk. Arealet med oljepalme har de siste åra økt sterkt, og Indonesia og Malaysia står for 85 % av produksjonen av palmeolje i verden.

Internasjonal oppmerksomhet og uenighet

Raseringen av tropisk regnskog på torvmark har de siste åra fått økende oppmerksomhet, og bl.a. IUCN (Verdens naturvernorganisasjon) har reagert kraftig og har nylig vedtatt «Resolution 046 – Securing the future for global peatlands», og The World Conservation Congress hadde i september i år en svært kraftfull uttalelse mot ødeleggelsene. Men samtidig fortsetter grøftingen. Torvindustriens egen forening, International Peatland Society (IPS), kom med avsluttende uttalelser på sin International Peat Congress avholdt i Malaysia i august, hvor de påsto at nyere forskning viser at dagens dyrkingsmetoder, som omfatter dyrking av oljepalme, ikke har noen negative virkninger på miljøet. Det er i disse dager sterk mobilisering fra økologer og naturvernere over hele kloden på disse uttalelsene som legitimerer dagens rovdrift.

Indonesia er verst i verden når det gjelder ødeleggelse av tropisk torvmarksskog, regnskog og utslipp av klimagasser. Våre nære samarbeidsrelasjoner til Indonesia medfører en spesiell forpliktelse til at Norge griper inn, og det må skje nå.

Oppdatering: Indonesia har nå (endelig) fått lovsatt et moratorium av nydyrking på myr, dvs. det vil være forbudt på hogge/dyrke opp mer av myrskogene. Dette har det vært mye snakk om lenge, uten at saken kom noe videre. Nå gjenstår det å se om forbudet blir opprettholdt, og om Indonesia vil klare å håndheve det. Tidligere moratoriumer på nye skogkonsesjoner gitt først i 2011 og siden videreført i 2013 og nå i 2016, har enn så lenge vist seg å være mindre effektive.

Under COP22 i Marrakesh ble også Global Peatlands Initiative lansert, hvor Indonesia er et av pilotlanda.

Kanskje er det nå anledning for forsiktig håp, men fortsatt er det viktig å påpeke at Indonesia har den høyeste avskogingsraten i verden og over 60% av all torvmark i Indonesia og Malaysia har forsvunnet siden 1990, dvs. på kun 25 år.