Viten fra naturen
Harerug og vivipari
Harerug (Bistorta vivipara) er en kjent plante for mange. Den finnes over hele landet og du kan komme over den nesten overalt, langs skogstier eller i blomsterenga. Den er karakteristisk og ligner ikke mange andre planter. På sommeren blomster den rikt langs et smalt aks. Det er allikevel usikkert hvor mye planten har igjen for denne ekstravagante oppvisningen – den setter nemlig sjelden frø. Derimot sprer den seg villig gjennom såkalte yngleknopper som er en klone av planten den kommer fra. Disse beholdes på planten til langt utover høsten, som om mammaen ikke vil gi slipp på klonebarna sine. Av og til går det så langt at de små klonebarna begynner å vokse mens de fortsatt sitter fast til mammaplanten. Grunnen til alt dette er at harerugen sikrer seg at avkommet (yngleknoppene) er forberedt på verden ved at de får fortsette å benytte seg av morplantens rotsystem under de første farefulle dagerne av livet. Baksiden av denne strategien er at harerugen blir veldig attraktiv for beitedyr som også er interessert i denne opplagsnæringen. Både yngleknoppene og de underjordiske rotknollene er favoritter hos mange dyr slik som gjess og rype. Andre eksempler på vivipari i norsk flora finnes i gressfamilien, med fjellrapp, geitsvingel, og fjellbunke. Man kan se et mønster i at denne strategien for spredning er mer utbredt i marginale miljø, slik som langt mot nord og høyt i fjellet, men også for eksempel i mangrover og andre brakkvannssystemer. Dette henger nok sammen med at overlevelsesevnen og spireprosenten er såpass lav i disse miljøene.
Hva er vivipari?
Egentlig betyr det å føde levende unger, slik som for eksempel også mennesker gjør. Fugler legger egg (tilsvarende til frø), men de kvalifiserer her ikke som ‘levende’. I tilfellet med harerug (som heter vivipara på latin forresten) siktes det til yngleknoppene som spirer mens de fortsatt sitter fast på morplanten slik at når de etter hvert detter av så er de allerede ‘levende’. De fleste tilfeller av vivipari i planteriket henspiller på yngleknopper, selv om den egentlige betydningen av ordet tilsier at det må være snakk om et nytt individ, altså et frø.
Les mer om vivipari her.
Dette innlegget er en del av en lengre serie med korte plantehistorier