Rødsildre er en skikkelig tøffing. Høy til fjells og lagt mot nord, der finner den seg til rette. Blomstringen skjer tidlig på våren og rødsildre er derfor et kjært syn for de som venter på blomstersesongen. Går man lenge nok ute i fjellet og ser etter de rosa blomstene så begynner man kanskje å legge merke til at rødsildre ser ganske annerledes ut fra sted til sted. På de vindblåste, tørre og utsatte stedene vokser den som tette tuer, nesten som en fjellsmelle. Mens like ved, nede i en dump der det er mer beskyttet og mer vann tilgjengelig, der strekker den seg i lage strenger, kryper hit og dit på jakt etter feste. Vi tenker om slike arter at de har høy plastisitet, at de kan tilpasse vekstformen etter forholdene. En annen måte å se det på er at arten har en høy økologisk amplitude, dvs. den kan vokse under mange ulike forhold. Nå har forskere funnet ut at det er ikke bare snakk om en respons til miljøet, men at det er en genetisk komponent.

Mennesker har to sett kromosomer: ett fra mor og ett fra far. Andre dyr har (som regel) også det. Vi sier vi er diploide (di betyr to). Planter derimot gjør ting mer komplisert. De kan ha flere sett med kromosomer, for eksempel som følge feil under en celledeling en gang i artsutviklingen. Slike arter er polyploide (poly betyr mange). Individer kan som regel kun krysse seg med (reprodusere seg med) individer med samme kromosomtall. Rødsildre finnes som både diploide (vanligst), triploide (uvanlig) og tetraploid (ganske vanlig; fire kromosompar).

Ved å sammenligne voksested, vekstform og kromosomtall hos 192 individer av rødsildre på Svalbard kunne forskere konkludere med at tetraploide individer aldri dannet tuer, men kun holdt seg til den krypende vekstformen og vokste helst i snøleier og andre beskyttede og fuktige steder. De krevde også høy pH i jorda og ble ikke funnet der jordsmonnet var for surt. De diploide individene derimot, de var virkelig fleksible, med høy økologisk amplitude både når det gjelder pH, vekstform og voksested forøvrig. Fra tidligere vet vi også at de diploide individene danner flere blomster og produserer flere frø. De tetraploide individene derimot vokser raskere og sprer seg heller gjennom fragmentering.

Rødsildre er et flott eksempel på skjult diversitet i naturen. Blomstene og bladene ser helt like ut mellom de to typene, men allikevel er de økologisk vidt forskjellige. Med tiden kan dette føre til at det utvikles to distinkte arter. Rødsildre viser oss hvordan økologi (voksested, reproduksjon) og evolusjon (genetisk endring) henger sammen.

Dette innlegget er del av en serie med korte plantehistorier.

Kilde:

Eidesen, P. B., E. Müller, C. Lettner, I. G. Alsos, M. Bender, M. Kristiansen, B. Peeters, F. Postma, and K. F. Verweij. 2013. Tetraploids do not form cushions: association of ploidy level, growth form and ecology in the High Arctic Saxifraga oppositifolia L. s. lat. (Saxifragaceae) in Svalbard. Polar Research 32:20071.