For mange har julen også i år vært en ganske fredelig høytid med familie og venner. Engler og Jesusbarn har igjen vært rammer rundt ritualer som er viktig sosialt lim selv i et så sekularisert samfunn som det vi lever i. Overlever religioner fordi de bringer mennesker sammen og derigjennom øker vår evne til å takle omgivelsene?

Evolusjonsbiologi er vitenskapen om årsakene til at den levende verden fremstår som den gjør. Mange er interesserte i å forklare aspekter ved menneskelig adferd i et evolusjonsbiologisk lys, ikke minst hvorfor mennesker i stor grad er religiøse vesener. For mange troende er dette et spørsmål som ikke har noe med biologi å gjøre, siden mennesker blir sett på som bærere av en naturlig søken etter Gud. Richard Dawkins og andre har på den andre siden forsøkt å forklare religion nærmest som en sykdom, eller et vedheng til andre egenskaper som har blitt frembragt gjennom menneskets evolusjon. Atter andre argumenterer at religioner overlever i tusenvis av generasjoner bare fordi de har adaptiv verdi – de har hjulpet menneskeheten i å overleve, kanskje helt siden arten oppstod.

Det er sørgelig enkelt å komme med motsatt argument, at religioner ikke bidrar til menneskehetens overlevelsesevne. Religioner forårsaker kriger og menneskelig lidelse, de bidrar til undertrykkelse og mangel på samfunnsutvikling. Likevel, i stammesamfunn opp gjennom historien kan religioner ha utgjort et moralsk fundament innad i grupper, og de kan ha vært det sosiale limet som ulike samfunn har behøvd for å overleve.

Det virker ikke helt urimelig at religioner på denne måten kan ha blitt positivt selektert gjennom menneskehetens historie. Argumentet har imidlertid én alvorlig hake siden det forutsetter at seleksjon virker på grupper av individer heller enn på enkeltmennesker. Slik gruppeseleksjon vil langt fra alle evolusjonsbiologer gå god for, siden naturlig seleksjon i de fleste tilfeller bare skal ha svak effekt på grupper sammenlignet med individer. For å forstå religioner i et adaptivt lys bør man derfor kunne forklare for eksempel hvordan enkeltindivider har økt sin overlevelsesevne i vid forstand ved å følge de regler og påbud som ligger i ulike religioner. For at de skal ha tyngde bør slike forklaringer og hypoteser kunne bli testet vitenskapelig.

Dette er ikke en triviell oppgave, og antagelig faller denne typen spørsmål mer naturlig inn under andre fagfelt enn biologien. Vi må derfor stort sett nøye oss med slå fast er at religiøse høytider spiller en rolle i livene til mange mennesker. Kos, samhold og god mat blir satt pris på, med den stille kontemplasjon i mer eller mindre sentrum.