Det pågår en debatt om hvor stor risiko bruk av genmodifiserte organismer (GMO) egentlig utgjør. Overføring av gener mellom vidt forskjellige organismer ved hjelp av genteknologi kan både øke motstandsdyktighet og øke næringsinnhold i planter. Dette virker ikke å ha negative helseeffekter, og bruk av GMOs kan kanskje bidra til økt global matproduksjon.

Motstandere av teknologien advarer om at GMOs kan ha egenskaper som fører til uforutsette endringer av naturlige miljø. Spredning av genmodifiserte elementer fra GMOs til nære slektninger i naturlige leveområder kan i verste fall medføre endringer av hele økosystem. Genmodifisering, advarer motstandere, er en unaturlig prosess med konsekvenser for miljøet som vi ikke kan forutse.

Dette blir ofte avvist av tilhengere av teknologien, delvis fordi man som regel kan anta at det er liten fare for at endret arvemateriale vil spre seg til ville slektninger. Hvis dette likevel skulle skje, så vil de nye egenskapene ofte være ugunstige sammenlignet med egenskaper som evolusjon har brukt millioner av år på å utvikle. Individer med introduserte gener burde raskt fjernes fra bestander ved naturlig seleksjon, og GMOs vil i så fall ikke påvirke naturlige økosystemer i vesentlig grad.

En nylig publisert studie av bregner og moser i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences er interessant lesning for både motstandere og tilhengere av GMOs. Overføring av gener mellom fjerntstående livsformer skjer – ikke bare på laboratoriet, ikke bare mellom bakterier, men også ut i naturen mellom mer avanserte livsformer. I studien påvises det at en slik horisontal genoverføring fant sted for omlag 180 millioner år siden, da neochrom, et gen som påvirker evnen til å sanse lys, ble overført fra en mose til en bregne. Man vet ikke hvordan overføringen skjedde, kanskje ved hjelp av et virus, men konsekvensene ble uansett formidable i et evolusjonært perspektiv. Mosegenet bidro i vesentlig grad til økt overlevelse hos bregner som lever i skyggefulle omgivelser, og dette medførte endret artsutforming og funksjon i økosystemer bregnene etter hvert inngikk i.

Bregner fikk en økologisk og evolusjonær fordel med neochrom-genet, antagelig på bekostning av andre organismer, noe som illustrerer hvor viktig genoverføring mellom ulike arter kan være. Det er mulig at denne typen «naturlig genmodifisering» ikke har vært så uvanlig opp gjennom evolusjonær tid. Men om genmodifisering kan anses mer naturlig enn vi har antatt, så blir ikke spørsmål knyttet til sikker bruk av genteknologi enklere å håndtere. Kanskje snarere tvert om. Overføringen av ett enkelt gen fra en unnselig nålkapselmose til en bregne har spilt en historisk rolle for skogøkosystemer over hele verden. På bakgrunn av dette er det rimelig å anta at menneskeskapt genmodifisering også kan gi betydelige økosystemendringer under visse omstendigheter.

Hvis noe slikt skjer så er det ikke godt å si hvilke organismer som står igjen som vinnere.

( Dette innlegget stod på trykk i Dagens Næringsliv 15. Mai 2014.)

Fay-Wei Li et al. 2014. Horizontal transfer of an adaptive chimeric photoreceptor from bryophytes to ferns. Proceedings of the National Academy of Sciences 111: 6672-6677.