Sirkustelt, fjelltelt, familietelt, fortelt, et telt kan brukes til så mangt – også til studier av biologisk mangfold, men da med en telttype ikke alle har hør om: Malaisetelt.

Felletypen ble først brukt på 1930-tallet og har fått sitt franskklingende navn fra den svenske insektforskeren René Malaise som oppfant fellen. Den viste seg straks å være svært effektiv til innsamling av flygende insekter og har blitt hyppig brukt i kartlegging og overvåkning av biologisk mangfold siden den tid. Konstruksjonen er like enkel som den er genial og benytter seg av insekters iver etter å krabbe oppover når de støter på en hindring: En tynn stoffduk danner vegger og halve tak i teltet (se bildet), men i motsetning til vanlige telt finnes også en midtvegg som hindrer gjennomflyging. Taket skråner oppover mot et toppunkt der en åpning ender i en samleflaske med fikseringsvæske. Insekter som flyr inn i fella krabber og flyr oppover så langt de kommer og ender opp i samleflaska som enkelt kan byttes med jevne mellomrom.

Det er liten tvil om at Malaisefella er effektiv og en felle kan fange flere tusen insekter i løpet av en uke, avhengig av hvor den står og når i sesongen innsamlingen blir gjort. Men, siden plasseringen og tilfeldige faktorer kan påvirke hvilke dyr som går i fella har det tidligere vært uklart om innsamlingene som blir gjort er representative for området fellen er plassert i. Et vitenskapelig studie utført i Rondane av forskere ved NTNU Vitenskapsmuseet og NINA undersøkte dette i detalj og fant at det ikke var signifikante forskjeller i fjærmyggfangsten mellom fem ulike feller i samme miljø (Diserud, Stur & Aagaard 2013). Dette er godt nytt for brukere av Malaisetelt, siden vi nå i større grad enn tidligere kan stole på at fangsten i fella er representativ for artsrike insektgrupper som flyr i et bestemt område.

The Global Malaise Program er et verdensomspennende forskningsprosjekt som utnytter Malaisefellens innsamlingsegenskaper og DNA-strekkoding til undersøkelser av insektmangfoldet ved et stort antall lokaliteter (se kartet). Målet er å sammenligne artsmangfold i tid og rom ved å benytte seg av nøyaktig samme innsamlingsmetodikk på svært ulike områder på kloden. NTNU Vitenskapsmuseet og det norske nettverket for DNA-strekkoding (NorBOL) deltar i prosjektet med to feller i en hage på Byåsen i Trondheim. De første resultatene forventes høsten 2014 og vi gleder oss til å se hvordan insektmangfoldet i en nordlig byhage er sammenlignet med andre steder i verden. Det er nok mer rundt oss til daglig enn det de fleste av oss er klar over!