Akvatiske insekter blir ofte brukt til å overvåke vannkvalitet i ferskvannssystemer. Dette er fordi denne organismegruppen inneholder både arter som er veldig sensitive for forurensning og arter som tåler det godt. Fjærmygg er en gruppe akvatiske insekter som har høy artsdiversitet, de er mange og utbredt i alle økosystemer som bekker, elver og innsjøer. Ved hudskifte etterlater voksne fjærmygg hudrester på vannoverflaten og disse hudene brukes ofte i overvåkning. Dessverre er de gjerne vanskelig å bestemme til art.

DNA-strekkoding er et molekylært verktøy som kan løse dette problemet. Med dette verktøyet kan korte DNA-sekvenser fra ukjente arter sammenlignes med et kvalitetssikret bibliotek av kjente arter. Ved å sammenligne likheter i DNA kan man finne identiteten på den ukjent arten. Denne metoden er i ferd med å bli utbredt i overvåkning av ferskvannssystemer (se International Barcode of Life (iBOL)).

Avgjørende for suksess er allikevel metoden for ekstraksjon av DNA. Kvaliteten på DNA må være god for at man skal lykkes i identifiseringen. Derfor har vi (Petra Kranzfelder, Torbjørn Ekrem, og Elisabeth Stur) samlet fjærmygghuder i Norge og Costa Rica og er i ferd med å teste ulike ekstraksjonsmetoder på laben på NTNU Vitenskapsmuseet. Vi håper å kunne identifisere flere fjærmygghuder ved å optimalisere ekstraksjonsmetoden. Dette arbeidet kan bidra til å forbedre overvåkning på verdensbasis. Vi håper derfor vi finner nok DNA i disse hudene, men vi må ennå vente noen måneder før vi har et godt svar på dette.

Skrevet av Petra Kranzfelder (Besøkende PhD-stipendiat ved NTNU fra University of Minnesota, USA)