I disse dager står det x antall rør med torvmoser pent dandert på fat på vekstrommet til NTNU Vitenskapsmuseet. Står de der i påvente av å pynte opp i den kommende førjulstiden? Har moseforskerne på museet endelig fått utløp for sin indre dekoreringsdrift? Neida, vi tuller ikke med torvmoser her på huset. De brukes til forskning. Og denne gangen skal det forskes på økosystemtjenester.

Ja, nettopp, økosystemtjenester. Det er altså goder og tjenester vi får helt gratis fra naturen. Eksempler på dette er mat, drikkevann, pollinering, kretsløpet til næringsstoffer, rekreasjon og friluftsliv. Torvmoser er den viktigste plantegruppa som danner myr og myr gjør oss mange tjenester helt gratis. Her lagres det enorme mengder karbon, og vi har alle fått med oss at karbonfangst ikke er direkte billig. I tillegg holder myrene på store mengder vann og kan hindre flommer. Om du ikke syns dette er bra nok, så er det også her molta vokser!

Torvmosers betydning i økosystemtjenester er velkjent, så dette skal det ikke forskes på denne gangen. Imidlertid skal det forskes på biologisk mangfold, et begrep som gjerne dukker opp i samme åndedrag som økosystemtjenester. Og hvorfor gjør det det? Jo, fordi man tror at biologisk mangfold gir bedre økosystemtjenester. Biologisk mangfold eller biodiversitet er et samlebegrep for artsmangfold, genetisk mangfold (altså arvematerialet/DNA i organismer) og økosystemmangfold. Altså, jo mer, jo bedre. Flere arter, ja takk! Mer genetisk variasjon, ja takk! Flere økosystemer, ja takk!

Men er det en sammenheng mellom ja, takk, begge deler og tjenestene vi får fra naturen. Nå vil man i hvert fall prøve å finne ut om det er bedre å ha mange torvmosearter på ei myr enn bare en. Derfor er x antall rør pent dandert på på fat på vekstrommet. I noen av rørene er det bare en art, i andre rør er det en blanding av flere. Hva er best? Time vil show!