Den beste måten å lære nye arter på er ute i felt av en ekspert på artene du vil lære. Floraer og oppslagsverk er fin støtte, men det er langt mer krevende å lære bare fra det. Har man noen som virkelig kan sakene sine til å fortelle seg hva man skal se etter og hvorfor arten man holder i hånda er annerledes enn de andre, blir alt så mye lettere. Derfor er det veldig gøy (og viktig) for den yngre garde å få være med en ringrev ut.

For et par uker siden kom det en kollega fra USA hit til Trondheim. Hun skal jobbe med torvmoser og trengte å lære mer om å skille artene fra hverandre. Torvmoser er kjent for å være vanskelige og hun skal jobbe med noen av de vanskeligste av dem. Og hvorfor kom hun hit? Jo, fordi her bor den beste av de beste på torvmoser. Og hvem fikk lov å være med disse to i felt noen dager? Jo, det var meg!

Første dag ble en rundtur ved Gråkallen i Bymarka i tjukk tåke. Fort gjort å gå seg bort i sånt vær når nesa peker nedover, men vi kom oss helskinnet gjennom dagen. Leter man godt kan man finne over 20 torvmosearter i dette området.

Så gikk turen til det beste Nord-Trøndelag har å by på: trøndertorvmose Sphagnum troendelagicum og sylfidtorvmose S. venustum. Førstnevnte finnes bare i Nord-Trøndelag. Den andre finnes langs østkysten av Nord-Amerika og er bare funnet et sted i Europa, i Nord-Trøndelag. Vi var en eksklusiv liten gjeng som inspiserte og lærte oss sylfidtorvmose, seks totalt (fire nordmenn og to amerikanere) har nå sett denne arten i felt i Norge. Av oss norske håper nok alle at de skal bli den første til å oppdage en ny lokalitet.

Da trønderen (les: trøndertorvmose) sto for tur, var «jaktlaget» redusert med to mann ettersom dette var gammelt nytt for dem. For oss andre var det derimot en stor opplevelse å endelig få se denne unike arten viltvoksende. Torvmoser generelt finnes på to eller flere kontinenter, så det å vokse kun i Nord-Trøndelag er ganske spesielt, men det kan du lese mer om her.