Hvordan vet vi at mennesket oppstod i Afrika? Hvorfor ikke i Sør Amerika? Eller Sverige? Det er mange forhold som viser at menneskets røtter ligger i Afrika. Et av de sterkeste argumentene for dette er at en stor del av den genetiske variasjonen som finnes innen vår art er å finne i Afrika. Afrikanske bestander av Homo sapiens inneholder betydelige mer genetisk variasjon enn hva man finner i andre deler av verden. En nylig publisert studie viser at aspekter av vår språklige diversitet også er størst i Afrika, og at språket vårt antagelig oppstod nettopp her, før mennesket begynte å kolonisere resten av kloden for 60,000 år siden.

Et viktig spørsmål innen evolusjonsbiologien er å bestemme hvor og når arter har oppstått, hvorfor de oppstod, og hva de har gjort i tiden fra dannelse og frem til i dag. Dette er sentrale spørsmål innen den retningen av evolusjonsbiologi som kalles biosystematikk. Det geografiske området der en bestemt art oppstod kan være karakterisert av flere ting,

blant annet forventer man ofte å finne høyest genetisk variasjon innen arten i dette området, og man forventer å finne flere gamle gener i dette området enn i områder arten nylig har okkupert. Dette skyldes i hovedsak den såkalte flaskehals-effekten: når en art okkuperer nye områder, så vil en del av variasjonen i den opprinnelige bestanden gå tapt, fordi bare et fåtall individer deltar i etableringen av nye bestander i nye områder. Ved slump vil mange varianter bli igjen i de gamle områdene og vil ikke være å finne i de nye.

Mange studier har vist at afrikanske bestander av mennesker har høyest genetisk variasjon, og at variasjonen avtar jo lenger bort fra Afrika man kommer – akkurat slik man skal forvente hvis mennesket oppstod i Afrika og derfra emigrerte til resten av verden. Man finner også at de eldste genetiske linjene innen arten vår er å finne i Afrika, og at global morfologisk variasjon følger samme type mønster som genetisk variasjon, altså at morfologisk variasjon er størst i områder sør for Sahara.

Da er det kanskje ikke så rart at sentrale kulturelle fenomener også kan ha oppstått i Afrika på den tiden arten vår bare levde i dette området. Quentin Atkinson har nylig vist at menneskets språklig diversitet fremviser samme mønster for variasjon som genetisk og morfologisk variasjon. I en nylig publisert artikkel i Science viser han at variasjon i fonemer, det vil si språkets minste byggeklosser – de grunnleggende lydene som brukes for å danne ord, ikke er tilfeldig spredt blant mennesker i ulike deler av verden. Den høyeste diversiteten av fonemer er å finne i Afrika, og ”fonemdiversitet” avtar gradvis jo lenger bort fra Afrika man kommer. Dette tolker Atkinson som at språk oppstod i Afrika hos de første menneskene, og at den gradvis avtagende diversiteten i resten av verden kan forklares med flaskehals-effekter, akkurat slik man forklarer genetisk uttynning. Dette er dermed nok en indikasjon på at kulturell evolusjon kan forårsakes av samme prosesser som genetisk evolusjon.