Evolusjon!
Det ultimate beviset på naturlig seleksjon
Kreasjonister og tilhengere av såkalt intelligent design har i den senere tid begynt å arbeide på mange fronter. Den viktigste målsetning for disse gruppene har til alle tider vært å fjerne evolusjonslæren fra skolepensum. Dette har de hittil ikke hatt særlig suksess med i den vestlige verden. I hundre år har det amerikanske rettssystemet gjentatte ganger avvist forsøk på å få innført kreasjonisme som del av realfagspensum i ulike delstater. Kampen for å få definert intelligent design som vitenskap, og ikke som en trosretning, har vært feilslått. Man har i det siste derfor sett seg nødt til å endre strategi. Kreasjonister kjemper nå i økende grad ikke bare mot evolusjonsbiologi, men også mot forskning på global oppvarming og konsekvensene av klimaendringer. De håper dermed å kunne utnytte en voksende bølge av klimaskepsis.
I Norge skal visstnok halvparten av befolkningen være skeptiske til at vi står ovenfor menneskeskapte klimaendringer. Mange avviser dermed at vi snart kan oppleve en global rasering av biologisk mangfold, samt en dramatisk forverring av situasjonen til verdens fattige, alt som en direkte følge av menneskers utslipp av klimagasser. Mer enn halvparten av alle amerikanere synes å mene det samme, og dette gjelder spesielt blant konservative kristne. Kreasjonister har nå tatt tak i denne skepsisen. Ifølge New York Times ser man en økende samkjøring i kampanjer rettet mot evolusjonslære, kloning og global oppvarming. Ved å kjempe mot vitenskap på en bredere basis håper man å få større oppslutning om skepsis mot evolusjonsbiologi i den vestlige opinionen. Dette kan også vise seg å gi bedre uttelling i rettssystemet.
Men hvis kreasjonister og andre nyfrelste klimaskeptikere lykkes i denne kampen, så vil de merke at de holder et tveegget sverd. Miljøendringer som kommer de nærmeste tiårene vil kunne føre til utryddelse av en stor del av verdens artsmangfold, med påfølgende rasering av mange av verdens økosystemer. Endringene vil kunne skje raskt, og her vil det være snakk om ”survival of the fittest” i gigantisk skala. Noen arter vil klare seg, men det vil ikke de som ikke tåler miljøendringene, som ikke har tid til å tilpasse seg de nye leveforholdene, og som ikke har mulighet til å unnslippe ulevelige forhold. Slike arter vil det være mange av, kanskje rundt en tredjedel av de som finnes i dag. Klimaendringer og etterfølgende rasering av mangfold vil dermed bli peripeteia, vendepunktet, det ultimate beviset på at evolusjon finner sted, og at den viktigste mekanismen bak evolusjon er naturlig seleksjon.
Det klinger som en gresk tragedie. Men det er vel heller ikke pensum på kreasjonistenes skoler.
Kommentarer
Den vitenskapelige logikken som finner det sannsynlig at universet starter med et smell, finner det nok også like sannsynlig at universet slutter med ett smell. Og i tidsperioden mellom disse to smell, den tidsperioden som vi nå befinner oss i, skal da ett puslespill uten like, det puslespillet vi kaller livet, bli lagt med billioner på billioner av små biter som helt tilfeldig dannes og passer inn i dette store mønsteret.
Dette livet starter altså med ca ingenting og baller på seg en kontinuerlig strøm med tilfeldigheter, som produserer hårfine tilpassede utviklinger i et enormt mangfold. Med en slik enorm mengde kjempeflaks gjennom flere milliarder år har neppe den moderne evolusjonsteori den minste grunn til å bekymre seg for fremtiden. Dette har jo bare blitt bedre og bedre uansett hva som har skjedd.
Selvsagt vil livet fortsette å utvikle seg uansett om det skjer en såkalt global oppvarming. Det vil skje milliarder av nye tilfeldigheter som gjør livet bare mer og mer fantastisk. Det er dette mønsteret som evolusjonsteorien misjonerer for bakover, og da burde vel dette mønsteret også forkynnes for fremtiden? Ta det rolig, dette har alltid bare blitt bedre og bedre. Hvorfor skulle det slutte på grunn av noen grader med oppvarming? Nei nå må vi forlange noe mer optimisme fra disse evolusjonsteoretikere. Løft hodene unge menn, husk på hvor kjempefornøyde dere er med teorien.
Hilsen Kåre Sørlie
Hei —
Hvis vi får en oppvarming av kloden de neste tiårene som er tilnærmet det vi har grunn til å frykte, så er det liten grunn til optimisme for verdens fattige mennesker. Det er vel også slik at de artene som bukker under som følge av klimaendringer ikke vil finne mye trøst i at nye nisjer kan åpnes og andre tilpasninger utvikles på sikt. I overskuelig fremtid vil klimaendringene etter alt å dømme medføre et dramatisk netto tap av biologisk mangfold.
Hilsen Hans
Evolusjons-paradigmet er bygget rundt en meget enkel og vakker logikk, som vi mennesker daglig bruker innen medisin, matproduksjon, undervisning og naturforvaltning. Det er vel bare kjemien som kan skilte med en like gjennomprøvet og systematisk innsamlet kunnskap. Big Bang er ikke en del av evolusjonsteorien (noe du selvsagt vet) men like fullt en gren av vitenskapen som er iferd med å akkumulere en mengde kunnskap som systematisk støtter opp under teoremet, på lignende langsomme, krevende og kritisk vurderte måte som innen evolusjonsbiologien. Det siste var oppdagelsen av en galakse rundt 13 milliarder lysår unna, altså en masse som må ha beveget seg i motsatt retning av oss etter Big Bang. Et annet felt der kunnskapsutviklingen er rivende, er innen klimaforskningen. Også her må vi regne med at erkjennelsene vil komme i bølger, og vi må forvente oss at store deler av dagens kunnskap vil komme til å bli forkastet til fordel for ny innsikt. Dagens enorme forskningsinnsats gjør at vi snart må forvente nye teoretiske gjennombrudd, og at en god del av dagens kunnskap vil «smelte ned». Dette er fysikkens område. Vi som er biologer vil garantert finne ny kunskap om artenes og populasjonenes fleksibilitet og evne til å overleve. Det er ingen grunn til å se mørkt på det for naturens vedkommende, men for større populasjoner av mennesker kan det gå riktig ille. Og for predikanter og religiøse fundamentalister blir det mer enn nok å gjøre, uten at de noen gang kommer til å forstå sammenhengene. Det er en del av det tragiske paradokset som er eksistensens innerste kjerne. (Fritt etter Hume).