I år er det 250 år siden Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) ble opprettet i Trondheim. Dette var starten på norsk vitenskap, og starten på det som senere ble Vitenskapsmuseet og NTNU. Noe av det mest betydningsfulle selskapet drev med var forskning innen naturhistorie og det vi i dag vil kalle systematikk.

I år er det 350 år siden starten på moderne vitenskap. Da ble The Royal Society etablert i London, og her ble bærebjelkene for vitenskapelig aktivitet lagt, med jevnlige seminarer avholdt for selskapets medlemmer, faglige diskusjoner omkring ulike emner, og ikke minst publisering med fagfelle evaluering (peer-review). De fleste betydningsfulle britiske vitenskapsmenn har vært medlemmer av dette selskapet, inkludert Newton og Darwin.

DKNVS var et selskap som hadde Royal Society som forbilde. Grunnleggerne, herrene biskop Gunnerus, rektor Schønning og etatsråd Suhm, etablerte en institusjon med høy aktivitet allerede fra starten. Dette resulterte i en rekke møter og publikasjoner, etableringen av et eget bibliotek, samt etableringen av naturhistoriske og arkeologiske samlinger.

De naturhistoriske samlingene lå til grunn for arbeidet med å dokumentere og forstå biologisk mangfold. Den samme funksjonen har de naturhistoriske samlingene i dag. På Vitenskapsmuseet har vi en flere hundreårig tradisjon i studier av naturens historie og biologisk diversitet.