“A few years ago gardeners started planting imported Spanish bluebell bulbs, and now these Spanish flowers are taking over! The Spanish variety will grow almost anywhere, and many of them have got into the British countryside where they are breeding with our own native species and producing a hybrid.”

(http://www.uksafari.com/bluebells2.htm)

Debatt omkring invaderende arter kan av og til ha en ubehagelig undertone. Man kan få inntrykk av at noen har vikarierende motiver for å engasjere seg i kampen mot såkalte fremmede planter og dyr.

I England er klokkeblåstjerner (bluebells) et av de mest brukte eksemplene på en art som står i fare for utryddelse mye på grunn av ”invasjonen” av spanske klokkeblåstjerner (spanish bluebells). Dette er problematisk i den forstand at hybridisering mellom de to plantene medfører at den genetiske sammensetningen endres i den lokale typen. Disse plantene har imidlertid krysset seg med hverandre i mange millioner år. Vi har et samarbeidsprosjekt med Natural History Museum i London som nettopp går på å avdekke historien til klokkeblåstjerner, og det er klart at disse to kan med fordel anses som ulike former av samme art. Det finnes antagelig økonomiske og helt sikkert kulturelle grunner til å betrakte dem som ulike arter, men ikke mange, om noen, biologiske.

Invaderende arter kan skape problemer, men man skal være forsiktig med å trekke kategoriske skiller mellom ”vår” og ”de andres” natur. Ofte er et slikt skille ubegrunnet, og i mange tilfeller historieløst. Man må være på vakt for å hindre at flere arenaer åpnes for de blant oss som anser alt utenfor ens egen hage som fremmed og derfor fiendtlig.