I et geologisk perspektiv er noen titusen år så kort tid at man merker det nesten ikke. Nesten ingenting har skjedd i løpet av en så kort tid, i alle fall hva angår artsdannelser og makroevolusjon. Noe var likevel forskjellig for 30-40,000 år siden. For eksempel var det flere ulike menneskearter som vandret rundt på jorda.

I lange tidsperioder har ulike arter av nær-mennesker levd samtidig og antagelig i de samme områdene. Nær-mennesker er arter som kunne være rimelig lik vår egen art, og som kunne ha høyt utviklede kulturer. Neandertalerne hadde kanskje et velutviklet språk, de begravde sine døde, og de drev med utsmykninger. De kunne ha større hjerner enn oss, og lite tyder på at de var vesentlig mindre intelligente. På øya Florens i Indonesia bodde ”hobbitene”, florens-mennesker, som var korte av vekst og som jaktet på mini-elefanter. Etterkommerne etter Homo erectus kan fortsatt ha levd i små kolonier på denne tiden, og i sørlige Sibir levde ”yeti’ene”, en egen art av nær-mennesker som må ha utvandret fra Afrika før vår egen art.

Det er ikke utenkelig at enda flere menneske-arter levde på denne tiden, alle ganske lik oss og noen kanskje i relativt avanserte samfunn. De har alle dødd ut. Neandertalerne døde ut for mindre enn 30,000 år siden, kanskje fordi de ikke tålte klimaendringer på denne tiden. Eller kanskje de rett og slett hadde uflaks.

Vi mennesker har ikke vært plaget av uflaks. Siden vi oppstod i østlige Afrika for 200,000 år siden har vi etter alt å dømme kunne ha blitt utryddet flere ganger. For 70,000 år siden eller der omkring, var det effektive antallet mennesker i verden omtrent lik befolkningen på Stjørdal i dag. Det kunne gått galt med vulkanutbrudd og det som verre var, men det gikk bra, kanskje fordi vi er intelligente, eller kanskje fordi vi hadde riktig teknologi for krisene som oppstod. Eller kanskje vi bare har hatt griseflaks.