Russerarbeider fra krigen

Da jeg kom til Trondheim på begynnelsen av 70’tallet, ble jeg kjent med en gruppe gjenstander som gikk under navnet «russerarbeid» og «fangearbeid». Dette var blant annet små dekorerte esker <a href="http://blogg.vm.ntnu.no/sansogsamling/2012/10/10/russerarbeider-fra-krigen/#more-'" class="more-link">more »</a>

Da jeg kom til Trondheim på begynnelsen av 70’tallet, ble jeg kjent med en gruppe gjenstander som gikk under navnet «russerarbeid» og «fangearbeid». Dette var blant annet små dekorerte esker for tobakk og sigaretter laget i aluminium, fremstilt med enkle redskap og av variert kvalitet både teknisk og kunstnerisk. Men arbeiderne kunne også være treskrin dekorert med innlegg av halmstrå, leker i tre, billedrammer og annet «husflid».

Disse gjenstander dukket opp på bruktbutikker og loppemarkeder, og fanget min interesse da jeg ble kjent med historien bak de små kunstverkene. Under 2. verdenskrig brakte okkupasjonsmakten russiske og slaviske krigsfanger til Norge for å arbeide med veibygging, festningsanlegg og flyplasser. I Midt-Norge og rundt Trondheim lå der flere leire hvor krigsfangene bodde under primitive forhold, og med lite og dårlig kost måtte de jobbe med hardt fysisk arbeid.

Tross matmangel og rasjonering blant nordmenn, så mange en mulighet for å hjelpe de utenlandske krigsfanger ved på forskjellig vis å legge ut mat i form av potet, kålrot, brød eller matpakker. Dette var ikke lovlig, men okkupasjonsmakten lot vanligvis dette foregå uten å gripe inn. Som en takk for denne hjelpen fra befolkningen, laget fangene små gaver av det de måtte få tak i av materialer. Gamle utslitte kjøkkenredskap i aluminium kunne med enkle redskap omformes til små kunstverker. Ofte med stedsnavn og årstall, men også med navn og hilsen fra giveren eller til den som skulle motta gaven.

Når vi i dag kaster en halvspist matpakke eller er for mette til å spise opp det som er på tallerkenen, minner disse små kunstverk meg om at det ikke alltid har vært slikt.

Jørgen, Trondheim

[foto: Michael Andersen]