Viten fra naturen

Kjønnsidentitet i planteriket

By Anders L Kolstad

Polarvier (Salix polaris) er som alle andre vierarter særbu, dvs. hunblomster (øverste bilde) og hannblomster (nederst) finnes på ulike planteindivider. Øverst ser vi en plante med tydelige røde grifler og arr. Dette er den hunnlige blomsten, hvor pollen forhåpentligvis vil ankomme fra hannplanter rundt og befrukte egget nede i blomsten som da kan bli til et frø. Nederst ser vi en blomst fullt av lilla pollenbærere med pollenknapper som er dekket av gult pollen.

Hunnplante av polarvier med røde grifler og arr.
Hunnplante av polarvier med røde grifler og arr. Foto: Anders L. Kolstad NTNU Vitenskapsmuseet CC BY-SA 4.0.
Hannplante av samme aret med røde pollenbærere og gule pollenknapper.
Hannplante av samme art, med røde pollenbærere og gule pollenknapper. Foto: Anders L. Kolstad NTNU Vitenskapsmuseet CC BY-SA 4.0.

Å være særbu er en uvanlig strategi blant planter (omkring 6% av artene globalt). De fleste planter er sambu, dvs. med både hannlige og hunnlige blomster på hver enkelt plante. Fordelen med å være sambu er at man kan pollinere seg selv om det skulle være nødvendig. På den andre siden kan for mye selv-pollinering være ett problem siden det hindrer utveksling av gener, noen som kan føre med seg en rekke negative konsekvenser.

Multe er en særbu plante i rosefamilien. Siden kun hunnplantene produserer frukt er det er fint triks å kunne se om en plante er hunnlig er hannlig slik at man kan bestemme muligheten for bær. Denne blomsten har tydelige gule pollenknapper – det er en hann. Foto: Jason Hollinger CC BY 2.0.
Multe er en særbu plante i rosefamilien. Siden kun hunnplantene produserer frukt er det er fint triks å kunne se om en plante er hunnlig er hannlig slik at man kan bestemme muligheten for bær. Denne blomsten har tydelige gule pollenknapper – det er en hann. Foto: Jason Hollinger CC BY 2.0.

I Norge er det flere særbu-arter som er veldig vanlige, slik som selje, osp, multe, kattefot og rød jonsokblom. Har du for eksempel ergret deg over at myra med so store mengder blomster midtsommers ikke produserte en eneste bær når du kom tilbake om høsten? Siden multe vokser klonalt er det ikke uvanlig at ett enkelt individ kan dekke større områder slik at alle plantene du ser faktisk er samme individ og at røttene deres henger sammen under bakken. Hvis dette individet er et hannindivid, ja da skjønner man at det blir lite bær.

 

Dette innlegget er del av en serie med korte plantehistorier.

 

Litteratur:

Korpelainen, H., K. Antonius-Klemola, and G. Werlemark. «Clonal structure of Rubus chamaemorus populations: comparison of different molecular methods.» Plant Ecology 143.1 (1999): 123-128.

Renner, Susanne S., and Robert E. Ricklefs. «Dioecy and its correlates in the flowering plants.» American journal of botany(1995): 596-606.



Legg igjen en kommentar