Sommerlarm

Fysikk og datering

By lisemab

I dag brukte vi dagen til å undersøke litt mer av NTNU Vitenskapsmuseet og resten av NTNU. Ferden tok oss til Gløshaugen hvor vi fikk delta på Skolelaboratoriets fysikkløype. I tillegg besøkte vi Nasjonallaboratoriet for datering, en av NTNU Vitenskapsmuseets seksjoner.

«Hva er fysikk?», spurte vi forskerspirene i morges? Svarene og eksemplene runget. «Bevegelse!», «Energi!», «Det som gjør at verden fungerer», «Det som gjør at ikke den prosjektoren i taket bare ramler ned». Gode eksempler alt sammen og flere av disse aspektene ved fysikk undersøkte vi nærmere på fysikkløypa.

Vi undersøkte elektrisk energi vede å lodde sammen en edderkopp. Her var det viktig at komponentene førte strømmen riktig slik at øynene til edderkoppen begynte å lyse. Kjempespennende, litt vanskelig og mestringsfølelse når øynene til edderkoppen begynte å lyse skummelt grønt.

Ivrig gjeng i gang med å lage en elektronisk edderkopp. Her er det om å gjøre å holde tunga rett i munnen. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet
Ivrig gjeng i gang med å lage en elektronisk edderkopp. Her er det om å gjøre å holde tunga rett i munnen. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet

Vi undersøkte også lyd, vann og lys. Tenk at en kan sende lyd gjennom lufta ved bruk av laser eller at du kan se stemmen din som bølger på en skjerm. Tenk at det går an å holde et glass med vann oppned og at ikke noe vann renner ut bare ved hjelp av litt nettingstoff. Og er det ikke rart at lys som vi synes ser hvitt ut egentlig er satt sammen av hele regnbuens farger.

Fysikkløypa var full av både spennende, rare og utrolige eksperimenter. Slikt kan man like. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet.
Fysikkløypa var full av både spennende, rare og utrolige eksperimenter. Slikt kan man like. Foto: Lise Mariann Alsli, NTNU Vitenskapsmuseet.

Vi har mange rare konkurranser i dag. Hvor mange dråper med vann får du plass til på en gammel 50-øring? Forskerspiren Ante klarte hele 40 dråper. Det er ikke verst.

Etter at vi var ferdig utdannede fysikere…nesten, gikk vi videre til Nasjonallaboratoriene for datering. Der tok doktorgradsstipendiat Helene Løvstrand Svarva imot oss. Hun fortalte oss om hvordan man ved å måle hvor mye C14 det er i noe som en gang har vært levende, for eksempel et tre eller et menneske eller en fugl, kan finne ut hvor lenge siden det var at treet, mennesket eller fuglen døde. Dette er en metode arkeologene ofte bruker for å finne ut hvor gammel en steinalderboplass er.

Vi fikk også lære om dendrokronologi, eller årringdatering. Visste du at tykkelsen på en årring kan si noe om hvor varmt eller kaldtr det var det året årringen ble dannet?

Benjamin og Ante får se årringer i mikroskop. Hvor mange år er dette treet, tro? Til høyre er akselerator-massespektrometret Brunhilde som tar seg av C14 dateringen på NTNU Vitenskapsmuseet. Foto: Lise Mariann Alsli og Einar Værnes, NTNU Vitenskapsmuseet
Benjamin og Ante får se årringer i mikroskop. Hvor mange år er dette treet, tro? Til høyre er akselerator-massespektrometret Brunhilde som tar seg av C14 dateringen på NTNU Vitenskapsmuseet. Foto: Lise Mariann Alsli og Einar Værnes, NTNU Vitenskapsmuseet

«Jeg synes det er trist at det er bare en dag igjen av Sommerlarmuka», var det en av forskerspirene som sa i dag. For nå er det bare en dag igjen for den første gruppa. I morgen blir det avslutning av uke 1 av sommerlarm. Vi skal vel finne på noe spennende også den dagen.



Legg igjen en kommentar