Og så var vi endelig i gang med årets Sommerlarm. 20 spente jenter og gutter (og en som hadde gått seg bort) møtte opp klokken 9.00 og så var det full rulle fra første sekund.

Mandagene på Sommerlarm er først og fremst for å bli kjent med museet, noen av de som jobber her og utstillingene og forskningsområdene vi har så i dag har vi gått fra det ene til det andre og prøvd å få en smakebit av alt; kultur og natur om hverandre. I dagene fremover vil vi gå dypere inn i forskjellige tema som vi har smakt litt på i dag.

Den første vi besøkte i dag var arkeologen Jenny. Hun jobber med å ta vare på alle gjenstandene som vi tar vare på i magasinene våre; ting som ikke er utstilt og kanskje ikke kommer til å bli det heller. Da er det ekstra kult å få lov til å komme bak kulissene og se inne i magasinet og i noen av det spennende eskene som gjemmer seg her.

Jenny fortalte at i yngre steinalder fant menneskene på en helt ny og effektiv måte å lage emner til sliping av pilespisser; sjokoladeplatehuggingsteknikken. Steinaldermenneskene slipte renner på kryss og tvers på en skifersteinsplate før firkantene som da ble dannet ble knekt fra hverandre. Denne teknikken har fått navnet sitt fordi før skiferplaten der emnene til pilespissene ligger er knekt fra hverandre ser platen rett og slett ut som en stor sjokoladeplate.

Like før vi skulle gå videre fant Jenny frem noe kjempespennende, noe som nesten ingen vet at vi har på museet; nemlig et menneskeskjelett fra steinalderen. Arkeologene har tatt DNA-prøver av skjelettet og funnet ut at skjelettet en gang var en mann og ut fra skjelettet kan det se ut som at han var en ganske ung mann. Det er litt rart å stå og se på skjelettet og tenke på at en gang gikk denne personen rundt på jorden og var helt levende. «Han visste nok ikke at han skulle havne på et museum etter flere tusen år», kommenterte en av forskerspirene etter endt besøk.

Før vi tok en velfortjent lunsj stakk vi innom taksidermisten på NTNU Vitenskapsmuseet; Per. Han fortalte hvordan man stopper ut dyr. Visste du at man bruker glassøyne som er spesielt utformet for å passe til akkurat det dyret man vil stoppe ut? Vi lærte også at noe av det viktigste vi også gjør er å restaurere dyr som er blitt stoppet ut for veldig lenge siden. På den måten kan vi la de levende dyrene være i fred, men samtidig ha dyr å vise frem på museet.

Ekte forskerspirer viser interesse for alt mulig rart; og på Sommerlarm finnes det jammen alt mulig rart å interessere seg for. Det å se på en bille i stereolupe blir som å se inn i en helt ny verden. Hvem kunne vel ane at små insekter kan se så merkelige ut når man får dem på skikkelig nært hold.

Etter lunsj jumpet vi i gang med dagens siste økt. Denne gangen var det forskerspirene selv som skulle finne ut av ting. Oppe i forhistorisk utstilling fikk forskerspirene kjenne på ekte arkeologiske funn (selvsagt med hvite hansker på) og gå på jakt etter sommerord i utstillingen.

Og i utstillingen Natur og miljø fikk de studere frø, DNA og vekstringer i trær på nært hold. Etter en lang og innholdsrik dag gikk alle hver til sitt med mye nytt å tenke på.

Og nå bare gleder vi oss til i morgen. I morgen blir det nemlig arkeologisk utgravning…på ekte!